Kjølig slangevev blir til kunstige kjertler
Forskerne har skapt de små giftkjertlene gjennom en forholdsvis ny teknologi, der stamceller fra utvalgt vev mikses med næringsstoffer og over tid utvikler seg til et lite miniorgan, et såkalt organoid.
Metoden har tidligere blitt brukt til å skape minihjerner og minilunger med stamceller fra mennesker og mus.
Forskerne visste imidlertid ikke hvordan slange-stamceller så ut, og derfor var det umulig å isolere dem. Dessuten krever celler fra kaldblodige dyr andre vekstvilkår.
Derfor var det helt usikkerhet om metoden i det hele tatt kunne brukes på slanger.
Men da forskerne senket temperaturen, begynte cellene i den lille prøven av slangekjertelvev å dele seg og forme strukturer – og det gikk så raskt at prøven måtte deles opp i flere petriskåler etter bare én uke.
Mini-kjertlene begynte også å produsere giftstoffer, såkalte toksiner, i små hvite blærer. Og nærmere studier avslørte at de kunstige toksinene stort sett var identiske med de som finnes i levende slanger.
Inntil videre har forskerne laget minikjertler av i alt åtte ulike slangearter.
Raskere utvikling av motgift og medisiner
Selv om de kunstige giftkjertlene bare er én millimeter brede, kan de ha stor betydning.
En bedre tilgang til slangetoksiner vil først og fremst gjøre det lettere og billigere å produsere motgift. Det håper forskerne kan øke produksjonen og sette ned antallet dødsfall og skader.
Dessuten kan den kunstige slangegiften hjelpe i utviklingen av nye medisiner mot andre sykdommer.
Et spesielt enzym fra den brasilianske hoggormen brukes allerede i dag til å redusere risikoen for hjertesvikt, og flere forskningsprosjekter har allerede den farlige giften i søkelyset til behandling av alt fra kreft til blodpropp.
Ved å kunne masseprodusere giftstoffene i et laboratorium kan utviklingen gå raskere – og kanskje kunne naturens dødelige blandinger ende med å redde millioner.