Hver år blir 2,7 millioner mennesker bitt av en giftslange. Opp mot 138 000 ofre dør av det, mens tre ganger så mange får livsvarige skader i form av for eksempel amputasjoner.
Alle dødsfallene og skadene skyldes mange ulike utfordringer, men en av de helt store er produksjonen av motgift.
For selv om det er mulig å lage motgift til de fleste slangebitt, er prosessen omfattende og dyr. Derfor er det bare noen få steder som har kapasitet, kompetanse og midler til å utføre det krevende arbeidet, og det innebærer at tilbud ofte har problemer med å følge den store etterspørselen.
Men det kan et nytt gjennombrudd nå gjøre noe med. Forskere fra Universitetet i Utrecht i Nederland har for første gang klart å få funksjonsdyktige miniatyr-slangekjertler til å vokse i en petriskål.
Slik produserer man motgift i dag
1. Giften melkes med bare hender
Første trinn i produksjonen av slangemotgift går ut på å melke slangene for gift.
Slangene blir lettere bedøvet med kulde og blir deretter manipulert til å bite i et tynt lag plast som er lagt over en beholder. Dyrepasserne masserer giften ut av slangens giftdepoter slik at den drypper ned i beholderen.
2. Dyrebare dråper i fryseren
En slange kan produsere en imponerende mengde gift.
Alt dette ga fer-de-lance-slangen fra seg i ett hugg. En dråpe av giften separeres til analyser i laboratoriet ved instituttet, resten sendes til frysetørking.
I frysetørket form er giften mye lettere å håndtere i den videre prosessen. Det er blant annet langt mindre risiko for at giften blir forurenset av virus og bakterier.
3. Hesten leverer motgiften
Når giften er frysetørket, kan produksjonen av antistoff til motgiften begynne.
”Fabrikken” er hestene ved instituttet, de får en liten giftinjeksjon som setter immuniseringsprosessen i gang.
Etter tre måneder tappes det tre liter blod av hestene. Dyrene skades på ingen måte og lever faktisk lenger enn andre hester.
4. Blodet blir til antistoff
Bare det lyse blodplasmaet blir brukt, for det er der antistoffene befinner seg.
De røde blodlegemene som samler seg i bunnen av blodposene, får hesten igjen. Neste fase er å utvinne antistoffene fra plasmaet.
Det skjer i sentrifuger som er plassert i komplett sterile laboratorier. Utvinningen tar bare én dag.
5. Klar til å redde liv
Til slutt får man et meget rent produkt som hjelper kroppen til en slangebittskadet person med å uskadeliggjøre giften.
Det pakkes nå i små motgiftsdoser, der sendes rundt i verden.
Kjølig slangevev blir til kunstige kjertler
Forskerne har skapt de små giftkjertlene gjennom en forholdsvis ny teknologi, der stamceller fra utvalgt vev mikses med næringsstoffer og over tid utvikler seg til et lite miniorgan, et såkalt organoid.
Metoden har tidligere blitt brukt til å skape minihjerner og minilunger med stamceller fra mennesker og mus.
Forskerne visste imidlertid ikke hvordan slange-stamceller så ut, og derfor var det umulig å isolere dem. Dessuten krever celler fra kaldblodige dyr andre vekstvilkår.
Derfor var det helt usikkerhet om metoden i det hele tatt kunne brukes på slanger.
Men da forskerne senket temperaturen, begynte cellene i den lille prøven av slangekjertelvev å dele seg og forme strukturer – og det gikk så raskt at prøven måtte deles opp i flere petriskåler etter bare én uke.
Mini-kjertlene begynte også å produsere giftstoffer, såkalte toksiner, i små hvite blærer. Og nærmere studier avslørte at de kunstige toksinene stort sett var identiske med de som finnes i levende slanger.
Inntil videre har forskerne laget minikjertler av i alt åtte ulike slangearter.
Raskere utvikling av motgift og medisiner
Selv om de kunstige giftkjertlene bare er én millimeter brede, kan de ha stor betydning.
En bedre tilgang til slangetoksiner vil først og fremst gjøre det lettere og billigere å produsere motgift. Det håper forskerne kan øke produksjonen og sette ned antallet dødsfall og skader.
Dessuten kan den kunstige slangegiften hjelpe i utviklingen av nye medisiner mot andre sykdommer.
Et spesielt enzym fra den brasilianske hoggormen brukes allerede i dag til å redusere risikoen for hjertesvikt, og flere forskningsprosjekter har allerede den farlige giften i søkelyset til behandling av alt fra kreft til blodpropp.
Ved å kunne masseprodusere giftstoffene i et laboratorium kan utviklingen gå raskere – og kanskje kunne naturens dødelige blandinger ende med å redde millioner.