Kan døden legges på is?

Gutten er ti år gammel, men han ble født for 30 år siden.

De siste to tiårene har den lille kroppen hans ligget frosset ned i flytende nitrogen. Nå blir han sakte tint opp og lagt på operasjonsbordet, der legene fjerner den hjernesvulsten som ikke lenger er uhelbredelig. Operasjonen er en suksess, og gutten kan fortsette livet som om det aldri hadde blitt satt på pause.

Mennesket har alltid drømt om å lure døden, og ifølge noen forskere vil vitenskapen etter hvert gjøre det mulig å kurere all sykdom. Derfor tilbyr blant annet den amerikanske organisasjonen Alcor å fryse ned mennesker helt til sykdommen de lider av, kan helbredes, som i det tenkte eksempelet ovenfor.

Noen forskere mener til og med det er mulig å forhindre cellene i kroppen i å bli slitt ned og gjøre oss syke slik at vi til sjuende og sist kanskje kan leve evig.

Allerede i dag kan visse medisinske behandlinger forlenge dyrs levetid markant, og forskere har faktisk frosset ned dyr og tint dem opp igjen i levende live.

Men det er usikkert om de lovende resultatene kan overføres til mennesker, og i tillegg kommer de etiske dilemmaene. Sjansen for å bli helbredet i framtiden er nemlig størst hvis den syke fryses ned i levende live.

200 mennesker er frosset ned

I 1972 grunnla den amerikanske romfartsingeniøren Fred Chamberlain organisasjonen Alcor. Grunnleggeren er for lengst død, men ikke borte. Han ligger frosset ned i en sylinder fullt av flytende nitrogen ut fra et håp om at han en gang kan tines og bli gjenopplivet.

Kryonikk, som nedfrysing av mennesker kalles, henter inspirasjon fra dyreriket, blant annet den kanadiske skogfrosken. Når elven fryser til om vinteren, blir hele froskens bukhule til en isklump der de indre organene er frosset, og åndedrettet og hjertet går helt i stå. Men når vårsolen smelter isen, starter froskens åndedrett igjen med et gisp.

Omkring 200 mennesker har så langt blitt frosset ned i Alcors metallsylindre i Scottsdale i Arizona etter å ha mistet livet på grunn av en uhelbredelig sykdom.

Når beslutningen om å la seg fryse ned er truffet, ankommer et team av leger og spesialister og står vakt nær den døende i opptil en uke. Så snart hjertet slutter å slå og pasienten er erklært død, begynner de.

På dette tidspunktet er cellene i kroppen fortsatt levende, og pasienten ville i teorien klare seg hvis hjertet ble satt i gang igjen. Den tilstanden opprettholder ekspertene ved å holde blodsirkulasjonen og åndedrettet kunstig i gang mens de forbereder kroppen på nedfrysingsprosessen.

Ved nedfrysing vil væsken i kroppen vanligvis fryse til skarpe iskrystaller som skader cellene, og for å forhindre det skifter legene ut blodet med en slags frostvæske som samtidig forsyner kroppen med oksygen.

Så plasserer de pasienten i et isbad og kjøler deretter kroppen lenger og lenger ned i tørris og siden flytende nitrogen, helt til temperaturen etter nesten en uke har nådd –196 °C.

Ved denne temperaturen har alle kjemiske reaksjoner og biologiske prosesser stort sett gått i stå, og kroppens tilstand vil fortsette å være uforandret i hundre eller til og med tusen år.

Alcor lover kundene sine at de vil holde kroppen frosset ned på ubestemt tid, men så lover de heller ikke mer. De legger ikke skjul på at det for tiden ikke er noen mulighet for å tine opp og gjenopplive en dypfrosset kropp.

En av de største utfordringene er at alle deler av kroppen må tines opp like raskt, for ellers vil det oppstå temperaturforskjeller som får vevet til å sprekke. Hvis man tar kroppen opp av det flytende nitrogenet, vil den tine mye raskere utenpå enn på innsiden.

Men i 2017 utviklet forskere ved universitetet i Minnesota en helt ny metode som kanskje løse problemet på sikt.

Før nedfrysingen bades vevet i magnetiske nanopartikler av jern. Partiklene er så små at de kan trenge inn i selv de minste sprekker og hulrom, og derfor legger de seg tett inntil alle overflater i vevet, både utvendig og innvendig.

Når vevet skal tines igjen, plasserer forskerne det i et magnetfelt som varmer opp alle nanopartiklene like mye og like raskt, og siden nanopartiklene ligger nesten overalt, tines vevet opp på en skånsom og ensartet måte.

Forskerne har demonstrert metoden på en 4 millimeter tykk blodåre som ble frosset ned og tint opp igjen uten å ta skade av det. Det er en av de største bitene av vev man noen gang har tint opp uten å ødelegge cellene, og selv om det er langt fram til en hel menneskekropp, gir de magnetiske nanopartiklene håp for framtiden.

Nanoroboter reparerer kroppen

Hvis det lykkes å tine opp en frossen kropp i intakt tilstand, vil den imidlertid fortsatt være like livløs som da den ble frosset ned. For å overvinne døden må den sykdommen som i sin tid tok livet av personen, også kunne helbredes.

Etter hvert vil forskere uten tvil utvikle nye, effektive behandlinger av for eksempel kreft eller demens. Døden kan imidlertid ha mange årsaker, så noen pasienter må sannsynligvis ligge veldig lenge i fryseren.

I tillegg har den forbigående døden sannsynligvis forårsaket skader på hjernen samt andre organer og celler, og de må repareres. Her er det ikke noen gangbare løsninger for tiden, men forskerne ser en mulighet i nanoroboter.

Nanoroboter er vanligvis bygd opp av bare noen få molekyler, for eksempel proteiner eller DNA, arrangert på en slik måte at de danner gripearmer som for eksempel kan fange en blodpropp. De holder så smått på å gjøre sitt inntog i den kliniske medisinen – først og fremst til målrettet levering av medisin til utvalgte celler.

Kanskje vinner nanoroboter og ny medisin til og med kappløpet med døden og gjør nedfrysing overflødig fordi mennesker blir helbredet – eller ikke blir syke.

Den kontroversielle selvlærte aldringsforskeren Aubrey de Grey har foreslått sju biomedisinske strategier han mener kan få mennesker til å leve evig.

To av dem handler om å utvikle metoder for å aktivere immunsystemet slik at det sporer opp og fjerner skadede celler, mens to andre fokuserer på å rense cellene for skadelige avfallsstoffer eller rett og slett få dem til å produsere mindre avfall.

Aubrey de Grey har ingen konkrete forslag til hvordan disse strategiene kan settes ut i livet, men det har andre forskere.

Levende mennesker fryses ned

Forskere jobber for å bremse de såkalte frie radikalene, restprodukter fra cellenes egne kraftverk som forurenser cellene. Forsøk med mus og andre dyr har vist at medisin kan redusere cellenes energiproduksjon og dermed forurensningen slik at dyrene lever 25–60 prosent lenger.

I 2019 utviklet molekylærbiologen Maria Blasco en metode som kunne forlenge de såkalte telomerene i mus. Telomerer er endene av kromosomene, og de blir litt kortere hver gang en celle deler seg.

Når telomerene har nådd en viss lengde, blir cellene syke, slik at hele kroppen etter hvert svekkes, og man regner med at dette er en av de avgjørende grunnene til at vi eldes.

Sammenlignet med vanlige mus levde Blascos mus, med forlengede telomerer, 24 prosent lenger, var slankere, hadde lavere kolesterolnivå og mindre risiko for kreft og diabetes.

Man må imidlertid være forsiktig med å trekke konklusjoner basert på dyreforsøk, og selv om det virkelig skulle lykkes vitenskapen å eliminere sykdom og aldring en dag, er det store etiske og praktiske problemer forbundet med å fryse ned mennesker i ventetiden.

Sjansen for en framtidig helbredelse vil blant annet være størst hvis personer som lider av uhelbredelige sykdommer, blir frosset ned før de dør av sykdommen. Og det er selvsagt problematisk å legge levende mennesker i fryseren.

Men framfor alt er det et åpent spørsmål om vi i praksis kan fortsette å utsette døden ved å eliminere den ene dødsårsaken etter den andre.

Menneskekroppen er ikke bygd for å leve evig, og skeptikere vil hevde at alle deler av kroppen har en helt naturlig utløpsdato. Hvis den datoen overskrides, kan det kanskje oppstå helt nye sykdommer som vi aldri har sett før.

De mer enn 200 menneskene som ligger i Alcors frysere, har imidlertid valgt å satse på at vitenskapen en dag overvinner døden. Sannsynligheten er liten, men gevinsten er til gjengjeld evig liv.