Bare i Norge er titusenvis av mennesker rammet av den alvorlige øyensykdommen grønn stær, som kan føre til blindhet.
I mange tilfeller kan grønn stær behandles med øyendråper som senker trykket i øyet. Og nå har en gruppe forskere i Guangzhou i Kina funnet opp en kontaktlinse som kan levere medisinen etter behov.
Kontaktlinsen ble testet på levende kaniner. Den kunne fortløpende måle trykket i øyet og automatisk skille ut små øyendråper når trykket ble for høyt.
Den smarte kontaktlinsen fungerte fint hos levende kaniner. Forskerne vil imidlertid tilpasse teknologien før de forsøker seg med mennesker.
Energi leveres på samme måte som i et bankkort
Hos mennesker med grønn stær kan trykket variere mye i løpet av døgnet, alt etter hva de foretar seg. Derfor er det smart med et apparat som bare gir fra seg medisin når det faktisk er behov for det.
Linsen fungerer slik at en mikroskopisk kontakt blir aktivert når trykket når en bestemt grense, og da blir det frigjort en liten mengde av øyemedisinen brimonidin.
Den myke og bøyelige kontaktlinsen er ikke så mye større enn vanlige kontaktlinser, og den fungerer helt uten batteri eller ledninger. Energien til linsen leveres trådløst med radiobølger på omtrent samme måte som i et kontaktløst bankkort, som aktiveres og sender opplysninger på avstand.
En spole i kontaktlinsen erstatter ledninger. Når spolen treffes av radiobølger, dannes det nok strøm til at linsen kan sende data eller sørge for frigivelsen av medisin. WTCL står for wireless theranostic contact lens (WTCL), altså en trådløs kontaktlinse som både kan diagnostisere og medisinere.
Linse kan brukes til andre sykdommer
En spole i linsen fanger opp den elektromagnetiske energien som sendes ut av en annen spole, som for eksempel kan sitte i et par briller.
Forskerne håper at kontaktlinsen kan videreutvikles slik at den også kan brukes i behandling av andre øyensykdommer enn grønn stær, og de har utformet kontaktlinsen slik at den er enkel å masseprodusere og dermed ikke blir for dyr.
Forskningsresultatet er beskrevet i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Nature Communications, og akkurat nå jobber forskerne for å komme fram til et stadium der de kan begynne de første kliniske forsøkene på mennesker.