I1951 var legen Clarence Dennis ved University of Minnesota i USA den første til å starte en utvikling som kom til å revolusjonere hjertekirurgenes arbeid.
Dennis hadde bygd en maskin som ledet alt blodet utenom hjertet til pasienten, og sørget for at det ble tilført oksygen og deretter pumpet tilbake i kroppen.
'Iron Heart' revolusjonerte hjertekirugien
Maskinen, som han kalte Iron Heart (jernhjerte), overtok dermed hjertets og lungenes funksjon slik at legen kunne stanse pasientens hjerte og få tid til å operere.
Iron Heart ble testet på to småjenter, som dessverre begge døde under operasjonen. På tross av tragedien mente flere andre leger at Dennis var på rett spor, og tok selv opp ideen.
Noen forsøkte seg med rent mekaniske innretninger, mens andre brukte lungene fra en hund eller en ape til å oksygenere blodet.
Suksessen var likevel begrenset, og mange pasienter døde underveis.
Det skjedde i 1953 : Hjerte-lungemaskinen
Et bankende hjerte beveger seg for mye til at man kan operere i det. Derfor hadde kirurgene før 1950-tallet nesten ingen sjanse til å hjelpe hjertepasienter.
To år senere, 6. mai 1953, lyktes det endelig.
John Gibbon, som var kirurg ved Jefferson Hospital i Philadelphia, hadde konstruert en maskin i samarbeid med datafirmaet IBM.
Maskinen holdt 18 år gamle Cecelia Bavolek i live mens Gibbon opererte henne for en hjertefeil. Bavolek led av en medfødt misdannelse i hjertet, noe som medførte at blodet kunne flyte fritt mellom høyre og venstre forkammer.
Mange pasienter måtte betale dyrt
Dermed kom oksygenrikt og oksygenfattig blod i kontakt med hverandre. Takket være maskinen lyktes det John Gibbon å få tilstrekkelig med tid til å reparere veggen mellom de to hjertekamrene.
Den vellykkede operasjonen satte ytterligere fart i oppfinnsomme legers forsøk på å utvikle nye hjerte-lungemaskiner.
Men teknologien var uhyre vanskelig å håndtere. Blant annet var det mange problemer med å oksygenere blodet.
Blodlegemene risikerte å bli skadet, og det var en betydelig risiko for infeksjoner. Derfor var det fortsatt mange pasienter som måtte betale den høyeste prisen for å gi hjertet til forskningen.
Ny teknikk erstatter maskiner
Moderne hjerte-lungemaskiner har for lengst gjort det mulig å utføre hjertekirurgi nesten rutinemessig. Mer skånsomme metoder, der man ikke har behov for å stanse hjertet, er imidlertid på vei. I stedet holder man den lille delen av hjertet som skal opereres, fast med tenger mens resten av organet kan arbeide videre og pumpe blodet rundt.
Det gjaldt blant andre pasientene hos den ellers uhyre ansette hjertelegen William Mustard fra Toronto i Canada.
Mustard brukte en apelunge til å tilføre blodet oksygen, men av de 22 pasientene som ble operert i årene mellom 1951 og 1955, overlevde bare én enkelt.
Gradvis ble problemene likevel løst, og også Clarence Dennis fikk endelig suksess med en revidert utgave av Iron Heart i 1955. Fra 1960 var teknikken så god at maskinen kom i vanlig bruk på alle sykehus.
En rekord ble satt av 60 år gamle Chen Chi-chung fra Taiwan, som i februar 2008 ble innlagt med en så alvorlig infeksjon at legene måtte operere bort hele hjertet hans.
Han ble koblet til en hjerte-lungemaskin mens man måtte vente på et egnet donorhjerte.
Det skulle gå hele 16 døgn, og dermed ble Chi-chung det mennesket som har overlevd lengst med denne teknikken.