Galt eller genialt: Forskernes jakt på evig ungdom

Forskere har gjennom historien kastet seg ut i all verdens eksperimenter i forsøket på å finne fram til ungdomskilden.

Forskere har gjennom historien kastet seg ut i all verdens eksperimenter i forsøket på å finne fram til ungdomskilden.

Shutterstock

Dyrtestikler skulle forlenge liv

I 1889 sprøytet den afrikanske fysiologen Charles-Édouard Brown- Séquard inn testikkelekstrakter fra hunder og marsvin i sin egen kropp.

Teorien var at den økte mengden testosteron i kroppen ville holde ham ung og viril. Ifølge Brown- Séquard fikk kuren ham til å føle seg yngre.

Afrikansk lege sprøytet inn hundetestikler for å bekjempe aldring.

© shutterstock/ Leibniz Institute for Age Research/ University of British Columbia/ Anatoli Brouchkov/The SiberianTimes

I virkeligheten førte ikke forsøket til noe langt liv. Fire år etter første innsprøyting døde Brown-Séquard, 76 år gammel.

Senere forskning har ikke funnet noe vitenskapelig belegg for at testikler fra dyr har effekt på aldringsprosessen.

Selv om testikler ikke ble nøkkelen til et langt liv for Brown-Séquard, var ikke eksperimentene helt ubrukelige. I dag betraktes fysiologen som en av pionerene innen hormonbehandling.

Avføring forynger immunforsvaret

Avføring kan forlenge livet – i hvert fall hvis man skal tro en gruppe tyske forskere fra Max Planck-instituttet.

De skiftet ut tarmbakteriene i eldre afrikanske killifisk med bakterier fra unge fisker.

Killifisk får et lengre liv når tarmene blir fylt med bakterier fra unge fisker.

© shutterstock/ Leibniz Institute for Age Research/ University of British Columbia/ Anatoli Brouchkov/The SiberianTimes

I forsøket fjernet forskerne først fiskenes tarmbakterier med antibiotika, og deretter fôret de dem med avføring fra unge fisker.

Forskerne overførte også tarmbakterier fra gamle til unge fisker. Resultatet viste at de gamle fiskene som fikk bakterier fra unge fisker, i gjennomsnitt levde 41 prosent lenger enn de unge fiskene som fikk bakterier fra de gamle fisker.

Det er fortsatt uvisst hvordan de unge tarmbakteriene skrur tilbake den biologiske klokken. Teorien er at avføringen styrker immunforsvaret, som svekkes med alderen.

Når de gunstige bakteriene tas opp i tarmsystemet, gjenoppfrisker og forynger de immunforsvaret, slik at aldringsprosessen bremses.

Ungt blod gir hjernen en boost

Gamle mus får bedre hukommelse og orienteringsevne når de får sprøytet inn blodplasma fra unge mus i kroppen. Det viser en rekke forsøk fra USA.

Når gamle mus får sprøytet ungt blod inn i årene, forbedres de kognitive evnene.

© shutterstock/ Leibniz Institute for Age Research/ University of British Columbia/ Anatoli Brouchkov/The SiberianTimes

Forskerne vet fortsatt ikke akkurat hvordan det unge blodet påvirker hjernen på de gamle musene. Forsøkene tyder imidlertid på at et protein i blodet aktiverer allerede eksisterende nerveceller i musehjernene.

Forsøk på mus kan naturligvis ikke overføres direkte til mennesker, og det er fortsatt ikke vitenskapelig belegg for at blodoverføringer har samme lovende effekt på mennesker.

Det stanser imidlertid ikke firmaer fra å selge ungt blod til eldre mennesker. Behandlingen består av to liter blodplasma fra personer under 25 år. Prisen er 50 000 kroner per liter.

Fortidsbakterie har evig liv

I 2009 fant den russiske forskeren Anatoli Brouchkov en bakterie i permafrosten i Sibir. Bakterien, Bacillus f, er mer enn 3,5 millioner år gammel, men viser ingen tegn på aldring.

Bakterien ble sprøytet inn i mus og bananfluer, og resultater viste at behandlingen styrket immunforsvaret og økte celledelingen.

Bakterien Bacillus f har eksistert i 3,5 millioner år uten å vise tegn på aldring.

© shutterstock/ Leibniz Institute for Age Research/ University of British Columbia/ Anatoli Brouchkov/The SiberianTimes

I 2013 tok Brouchkov et skritt videre og sprøytet den gamle bakterien inn i sin egen kropp.

Ifølge ham selv er resultatet lovende: «Jeg begynte å arbeide lenger. Jeg har ikke vært syk på over to år», uttalte han to år etter første innsprøyting.

Om bakterien faktisk har hatt en positiv effekt, er det ingen vitenskapelig dokumentasjon for. De russiske forskerne vet heller ikke hvordan bakterien kan leve så lenge.

Forskerne har kartlagt bakteriens DNA, men har ikke identifisert hvilke gener det er som gjør den i stand til å overvinne døden.