Forskere over hele verden jublet 7. januar 2022, da David Bennett som første menneske i verden fikk et grisehjerte i stedet for sitt eget, som var sykt.
Han overlevde de kritiske første døgnene, men dessverre fikk eventyret likevel en sørgelig slutt da Bennett døde to måneder etter operasjonen.
Nå har teamet bak transplantasjonen antagelig funnet årsaken til David Bennets død. Han hadde nemlig store mengder av et velkjent svinevirus i kroppen selv om de genmodifiserte grisene som ales opp spesielt for hjertetransplantasjoner, burde være undersøkt med tanke på viruset.
Hvis dødsfallet skyldtes en feil som ble gjort da donorgrisen ble sjekket, kan det – overraskende nok – bane vei for flere transplantasjoner med grisehjerter. For da er det ikke noe galt med vitenskapen bak operasjonen.
Virus burde ha vært fanget opp i tester
På et nettseminar for transplantasjonskirurger i april fortalte Bartley Griffith, legen bak transplantasjonen, at de etter pasientens død fant såkalt grise-cytomegalovirus i hjertet.
Allerede mens Bennett var i live, så legene spor etter viruset i alle de avanserte blodprøverene de tok for å overvåke om Bennets immunsystem ville avvise det nye hjertet.
Men legene reagerte ikke på viruset. Firmaet Revivicor, som aler opp og genmodifiserer griser til transplantasjoner, har nemlig garantert at grisene blir testet for vanlige infeksjoner og sykdommer. Og legene konstaterte bare en forsvinnende liten infeksjon i Bennetts hjerte.
Tidligere forsøk har vist at viruset er et alvorlig problem for transplantasjoner. Etter et forsøk med å transplantere grisehjerter til bavianer oppdaget forskerne høye nivåer av viruset i noen av hjertene.
Mens de infiserte hjertene bare overlevde et par uker i de nye kroppene, kunne de virusfrie hjertene banke videre i opptil et halvt år.
Forskerne har mistanke om at transplantasjonen får viruset til å gå amok. I den nye kroppen kjemper viruset mot et helt nytt og dårlig forberedt immunforsvar, og derfor sprer det seg raskt og resulterer til slutt i hjertestans.
Eksperter har lenge fryktet at hjertetransplantasjoner mellom arter kan sette fart på nye pandemier hvis infeksjoner i de nye organene inneholder nye virus som kan smitte mellom mennesker.
Bartley Griffith (t.v.) var kirurgen bak den oppsiktsvekkende transplantasjonen som ga David Bennett (t.h.) et grisehjerte som han overlevde to måneder med.
Menneskelig feil frikjenner vitenskapen bak kirurgisk gjennombrudd
For kirurgene bak inngrepet – og hele den medisinske forskningsverdenen – er det viktig å få avgjort David Bennetts dødsårsak.
Hvis det var snakk om en menneskelig feil, slik det ser ut til, fjerner det mistanken mot forskningen bak det medisinske sjumilsskrittet.
Den største bekymringen før transplantasjonen var at Bennetts immunsystem skulle avvise det fremmede organet, noe som har skjedd under tidligere forsøk. Når det skjer, går immunsystemet til angrep på det nye organet og frigjør en storm av såkalte cytokiner, noe som gjør kroppen alvorlig syk.
For å forhindre en slik reaksjon har man gjort ti endringer i genmaterialet til donorgrisene slik at det blant annet skal være lettere for mottakerens immunsystem å akseptere det nye hjertet.
Hvis det medbrakte viruset er skyld i Bennetts død, må altså forskerne ikke utvikle en ny genprofil for grisene. I stedet kan de vente på at neste pasient godkjennes til å ta imot et grisehjerte.