Et menneske fanget i en grisekropp. Ute av stand til å snakke. Ute av stand til å forsvare seg mot sin skjebne: å bli avlivet på operasjonsbordet og ribbet for organer.
Dette scenarioet kunne, ifølge noen etikere, bli den ytterste konsekvensen av en kontroversiell studie som ble offentliggjort i 2017.
Fostret ble en slags hybrid mellom et menneske og en gris.
Stamceller fra mennesker ble satt inn i et grisefoster slik at fostret ble en slags hybrid mellom et menneske og en gris. Skapningen ble imidlertid avlivet før fødselen.
Men har etikernes skrekkscenario kommet nærmere virkeligheten siden den gang? Vi har tatt en kikk på de nyeste resultatene på det omdiskuterte forskningsfeltet.
Forskere blandet arter
Bare i EU venter over hundre tusen mennesker hvert år på organdonasjoner, og daglig dør 10–11 av dem fordi de ikke rekker å ta imot et livsviktig organ.
I 2017 tok et internasjonalt team av forskere med stamcellebiologen Jun Wu i spissen de første små skrittene mot en verden der menneskeorganer kan dyrkes i dyr og kanskje redde tusenvis av liv hvert år.
Wu og kollegene sprøytet i første omgang stamceller fra rotter inn i musefostre, og fostrene ble deretter til levedyktige hybrider med celler fra begge arter. Hybridene besto først og fremst av museceller, men i noen organer var det opp mot ti prosent rotteceller.
Jun Wu (fremst) og kollegaen hans Juan Carlos Izpisua Belmonte i laboratoriet i 2016.
Neste skritt var å gjenta forsøket med mennesker og griser.
Griseorganer minner på mange måter om våre, og derfor egner griser seg godt som organdonorer. Men naturlige griseorganer utløser en kraftig immunreaksjon hvis de transplanteres til mennesker. Ved å sørge for at grisenes organer først og fremst består av menneskeceller, kan dette problemet kanskje unngås.
I noen få av grisefostrene hadde menneskecellene utviklet seg til blant annet nerveceller.
I Wus forsøk ble stamceller fra mennesker sprøytet inn i grisefostre på et veldig tidlig stadium i fosterutviklingen. Deretter ble fostrene satt inn i purker, der de utviklet seg i 23–25 dager.
Da forskerne tok ut fostrene, så de at noen av dem inneholdt menneskeceller. I noen få tilfeller hadde menneskecellene dessuten utviklet seg fra enkle stamceller til spesialiserte celletyper slik som nerveceller. Fostrene var med andre ord hybrider mellom griser og mennesker.
Etikere frykter det verste
Menneskeorganer i griser kan redde liv, men etikere er redde for at de også kan føre til ekstrem lidelse. Frykten er at menneskeceller blir inkorporert i grisehjernene slik at hybridene i verste fall får en menneskeliknende bevissthet. De vil med andre ord bli bevisste om sin egen situasjon og skjebne – med ufattelig lidelse som følge.
For tiden har forskerne faktisk ikke oversikt over hvor menneskecellene havner i fostret, og derfor er det ikke umulig at noen av dem ender i hjernen.
Hovedproblemet i den etiske diskusjonen er at vi ikke har noen klar forestilling om hva som gjør et menneske til et menneske. Ville en hjerne formet som en grisehjerne, men bestående av menneskeceller, ha menneskelig bevissthet? Og hva er egentlig menneskelig bevissthet?
Ifølge noen forskere og etikere har normale griser også en bevissthet – og vår nåværende behandling av griser i jordbruket er derfor like kritikkverdig som forskningen på hybrider.
Forskerne er nærmere målet
Tross de etiske innvendingene fortsetter forskningen på hybrider. Siden 2017 har forskere for eksempel sprøytet inn menneskeceller i både hønse- og apefostre. Og de har klart å dyrke menneskelig muskelvev i grisefostre.
Et av de viktigste framskrittene kom i 2022, da kinesiske forskere utviklet en metode som øker sjansene for å dyrke menneskeorganer i dyr. Ved å tilsette bestemte vekstfaktorer klarte de å fremme veksten av menneskeceller markant i blant annet grisefostre.
Likevel er ikke menneskeorganer i dyr noe som er like rundt hjørnet, ifølge Wu. Og han tør ikke si når det kan bli en realitet.
Akkurat nå jobber han videre med å øke antallet menneskeceller i fostrene – og med å finne metoder for å unngå at menneskecellene havner i hjernen.
Andre forskere er ikke like bekymret for å skape dyr med menneskelige hjerner. For noen er det selve målet med forsøkene. Forskeren Bjoern Schwer ved California-universitetet vil for eksempel dyrke menneskelig hjernevev i musefostre for å undersøke hjernekreft.
Og noen forskere har faktisk forsøkt å sprøyte menneskelige nerveceller inn i hjernen på nyfødte eller voksne mus. Musenes mentale evner ble ikke testet, så det er usikkert om bevisstheten ble mer menneskelig. Ifølge forskerne oppførte de seg imidlertid som normale mus.