For første gang: Leger opererer på døde for å redde liv
Når leger får en alvorlig såret pasient på operasjonsbordet, for eksempel et kniv- eller skuddoffer, handler det om å få stanset blødningene så raskt som mulig.
Hvis hjernen er uten oksygen fra en stabil blodforsyning i mer enn et par minutter, oppstår det nemlig permanente hjerneskader. Og er hjernen uten oksygen i ti minutter, følger hjernedød eller permanent koma.
Det gir ikke mye tid til å redde pasientens liv.
Men nå har amerikanske leger for første gang brukt en kontroversiell metode på mennesker. Det kan kanskje hjelpe i kampen mot klokken.
Kuldedød skal redde liv
Den amerikanske kirurgen Samuel Tisherman fra University of Pittsburg fikk i 2014 grønt lys til å teste en spesiell medisinsk teknologi på 20 traumepasienter som bare har minimale sjanser for å overleve skadene. Det vil si at de for eksempel har mistet mesteparten av blodet og har hjertestans eller nærmer seg faretruende.
Teknologien heter Emergency Preservation and Resuscitation (EPR) og går ut på å nedkjøle pasienten til en temperatur på omkring 10 grader. Normalt dør et menneske hvis kroppstemperaturen når 24 grader.
Vi prøver å stanse tiden, slik at vi rekker å operere.
Nedkjølingen bremser nemlig de kjemiske prosessene i cellene og stanser hjertet og nesten all hjerneaktivitet. Det får pasienten til å gå i en form for dødlignende dvaletilstand, der kroppen nesten ikke bruker oksygen – og det gir legene dyrebar tid til å redde pasientens liv.
Ifølge Tisherman kan nedkjølingen gi leger alt mellom noen minutter og en time ekstra.
Kroppen tømmes for blod
For å kjøle ned pasienten raskt nok, bruker legene et apparat som skifter ut alt blodet med en iskald saltoppløsning. Det skjer gjennom to slanger i henholdsvis halsvenen og hovedpulsåren aorta.
Alt blod erstattes av iskald væske
undefined
Legene kjøler ned i løpet av noen få minutter pasienten til en kroppstemperatur på under ti grader.
Ved den ekstremt lave kroppstemperaturen bremses de biokjemiske reaksjonene som ellers ville skade cellene – for eksempel giftige avfallsprodukter som ødelegger DNA og proteiner eller programmert celledød.
Når operasjonen er ferdig, begynner legene å varme opp pasienten igjen. Det skjer ved å koble pasienten til en hjerte/lunge-maskin som hjelper med å tilføre oksygen og sirkulere blodet rundt i kroppen.
Når kroppstemperaturen passerer 18 grader, settes pasientens hjerte i gang. Etter et par timer vil kroppstemperaturen ha steget til 34 grader, der hjerterytmen er stabil og kroppen funksjoner begynner å vende tilbake til normalen.
Deretter overføres pasienten til en sykehusseng, pakkes inn i tepper og får varm drikke, slik at kroppstemperaturen etter hvert når opp til 37 grader.
Det er viktig at oppvarming foregår langsomt og skånsomt, siden det ellers kan oppstå skader på kroppens celler.
Forsøk vil fortsette neste år
Samuel Tisherman og teamet hans har bekreftet at de har brukt teknologien på én pasient, men forteller ikke hvordan det gikk.
Forsøket med EPR vil fortsette det kommende året, og de endelige resultatene forventes å bli publisert en gang ved utgangen av 2020.
Hvis resultatene er lovende, kan det også bety bedre behandlingsmuligheter for folk som er tett på hjertestans etter for eksempel en blodpropp i hjertet.
I dag er det bare omkring 10 prosent som overlever etter hjertestans til tross for hjertemassasje og kunstig åndedrett.
Nedkjøling kan være springbrett til å innta verdensrommet
I framtiden kan nedkjøling også bane vei for å utforske nye planeter og solsystemer som legger flere tusener år vekk fra jorda.
Hvis astronautene nedkjøles ned til en dvaletilstand, der stoffskiftet praktisk talt går i stå, vil de kunne gjennomføre nesten uendelig lange romreiser uten å måtte beslag på store mengder medbrakte ressurser.
Astronautene vil kreve veldig lite plass fordi de kan ligge i en slags oppbevaringsskuff som lett kan beskyttes mot skadelig kosmisk stråling, og de vil ikke være utsatt for avkalking av knoklene, degenerering av musklene eller andre skader fra den vektløse tilstanden.
Selv på kortere romreiser av under et års varighet til for eksempel Mars vil dette kunne løse mange problemer.
