Illustration af kræftceller

Ektepar bak koronavaksine: Kreftvaksine kan være klar før 2030

Nøkkelen til å nedkjempe kreftceller kan ligge i teknologien bak koronavaksinen, forteller ekteparet som står bak tyske BioNTech.

Nøkkelen til å nedkjempe kreftceller kan ligge i teknologien bak koronavaksinen, forteller ekteparet som står bak tyske BioNTech.

Shutterstock

I et av de mest intense kappløpene i legevitenskapens historie klarte de å forvandle en fjern framtidsdrøm til en ferdig koronavaksine på bare elleve måneder.

Nå håper ekteparet som står bak det tyske legemiddelselskapet BioNTech at mRNA-teknologien også kan brukes til nye behandlinger mot føflekkreft, tarmkreft og andre svulsttyper – som kan være tilgjengelige allerede før 2030.

Det var budskapet i et intervju med BBC Sunday 16. oktober.

Uğur Şahin og Özlem Türeci udviklede corona-vaccinen

Ekteparet Uğur Şahin og Özlem Türeci er henholdsvis direktør og forskningssjef i BioNTech og sto i spissen for utviklingen av firmaets vaksine mot sars-CoV-2.

© BioNTech

Flere gjennombrudd i laboratoriet

Forskerparet Uğur Şahin og Özlem Türeci forteller hvordan mRNA-teknologien, som ligger bak den nye koronavaksinen, kan gjenbrukes og trene immunsystemet til å angripe kreftceller i stedet for virusproteiner.

Og at de allerede er de i gang med en rekke forsøk med kreftvaksiner i laboratoriet som har styrket troen på at de kan ha et produkt tilgjengelig allerede før år 2030.

«Som forskere er vi alltid forsiktige å si at vi har en kur mot kreft. Men vi har en rekke gjennombrudd som vi vil fortsette å jobbe med», forteller Özlem Türeci, forskningssjef hos BioNTech, til BBC-journalist Laura Kuenssberg.

Skaper «forbryterfotografi» til immunforsvaret

Eksperimentelle behandlinger mot kreft var årsaken til at det tyske ekteparet opprettet legemiddelselskapet i 2008.

Siden har de spesialisert seg på immunterapi, som innebærer at immunforsvaret trenes til å nedkjempe kreftcellene – blant annet ved hjelp av mRNA-molekyler.

Derfor var de også et par skritt foran da koronaviruset begynte å spre seg ut over kloden våren 2020.

I et samarbeid med legemiddelselskapet Pfizer skapte de derfor for første gang en mRNA-vaksine, som ved hjelp av mRNA-molekyler sender en slags arbeidstegning inn i cellene våre med genetiske instrukser til å bygge et spesielt protein på overflaten av viruset – det såkalte piggproteinet.

Dermed fungerer vaksinene som et slags «forbryter-fotografi» som gjør det lettere for immunforsvaret vårt å gjenkjenne viruset og dermed også å nedkjempe den.

Pandemien baner vei

Samme tilnærming kan ifølge paret brukes til å stimulere immunforsvaret vårt til å danne antistoffer og T-celler mot de spesielle proteinene som sitter på overflaten av kreft-svulster.

Og målet er å kunne tilby skreddersydde vaksiner til hver enkelt pasient, slik at de for eksempel etter en operasjon får en vaksine som kan snuse opp og nedkjempe de resterende kreftcellene.

Problemet er at kreftceller kan være dekket av en lang rekke ulike proteiner, noe som gjør det ekstremt utfordrende å utvikle en vaksine som rammer dem og ikke det friske vevet i kroppen.

Men ifølge Uğur Şahin og Özlem Türeci har koronapandemien gitt en bedre forståelse av hvordan det menneskelige immunforsvaret reagerer på mRNA.

En kunnskap som «helt sikkert framskynder utviklingen av kreftvaksinene våre», opplyser de til BBC.