Kvinne med smerter med urinveisinfeksjon

Blærekatarr kan snart vaksineres vekk

En av to kvinner vil i løpet av livet få blærekatarr. Så langt har antibiotika vært legenes beste våpen mot den smertefulle infeksjonen, men nå holder amerikanske forskere på å utvikle en vaksine.

En av to kvinner vil i løpet av livet få blærekatarr. Så langt har antibiotika vært legenes beste våpen mot den smertefulle infeksjonen, men nå holder amerikanske forskere på å utvikle en vaksine.

Shutterstock

Blærekatarr rammer en av to kvinner i løpet av livet, med svie og smerte.

Infeksjonen behandles med antibiotika, men ved gjentatte behandlinger kan bakterien som står bak betennelsen, bli immun.

Heldigvis er en ny vaksine nå på vei – og forskerne som står bak den, har oppnådd lovende resultater i innledende forsøk med mus.

Betennelse er både dyr og vond

Blærekatarr – eller blærebetennelse – skyldes at bakterien E. coli finner veien gjennom urinrøret og til blæren.

Bakterien formerer seg raskt i den varme urinen, noe som fører til smerte og svie ved vannlating. I sjeldne tilfeller kan infeksjonen utvikle seg til nyrebekkenbetennelse – med høy feber og smerter i ryggen.

Celle indkapslet i nanostruktur

Den nye vaksinen bruker helcellemodellen, men bakteriecellen pakkes inn i et beskyttende nanobur som sikrer at den overlever lenge nok i kroppen til å føre til en sterk reaksjon fra immunforsvaret.

© University of Texas at Dallas

Lidelsen er ekstremt utbredt. Og når bakterien har etablert seg én gang, vender den ofte tilbake – såkalt tilbakevendende urinveisinfeksjon.

Foreningen for amerikanske urologer anslår at opp mot 150 millioner mennesker i verden får blærekatarr hvert år – og det fører til sykehusregninger for nesten 60 milliarder kroner.

Nanobur gjør gammeldags vaksine effektiv

Vaksinen som forhåpentligvis kan fjerne smerter for millioner av mennesker, er utviklet av forskere ved University of Texas i Dallas.

De bruker en gammeldags vaksinetypel – en såkalt helcellevaksine – der de sprøyter inn hele celler av E. coli-bakterien i pasienten. Her skal den uskadeliggjorte bakterien få immunsystemet til å reagere – naturligvis uten å gi pasienten en faktisk betennelse.

Tidligere har forskere forsøkt seg med samme metode, men med dårlige resultater fordi det medfødte immunsystemet raskt går til aksjon mot hele celler. Bakterien rekker derfor ikke å føre til den riktige virkningen i immunsystemet, og derfor blir ikke pasienten immun.

Men i den nye amerikanske vaksinen er bakterien pakket inn i et beskyttende nanobur.

Bakterien overlever derfor lenge nok i kroppen til at immunforsvaret produserer antistoffer og gjør pasienten immun.

Inntil videre har forskerne fått gode resultater i forsøk med mus, men det trengs flere runder med forsøk før vaksinen kan godkjennes for mennesker.