Rundt én prosent av befolkningen er plaget av leddgikt. Hittil har det ikke vært noen en kur mot den smertefulle sykdommen, men nå har amerikanske forskere utviklet en lovende vaksine.
Metoden bak vaksinen kan ikke bare forebygge de ulidelige smertene i fingre, håndledd og knær, men kanskje også bekjempe sykdommer som psoriasis, diabetes og sklerose.
Vanligvis sikrer brusk og hinner at leddene kan beveges lett og smertefritt (t.v.). Hos personer med leddgikt brytes brusk og bein ned, slik at leddene blir stive, skjevende og smertefulle (t.h.).
Leddgikt er en såkalt inflammatorisk autoimmun sykdom. Kroppens eget immunforsvar forårsaker en betennelsestilstand i leddene, og med tiden brytes brusk og bein ned. Det kan medføre misdannelser og nedsatt funksjon i leddene – og voldsomme smerter for pasienten.
Sykdommen er uhelbredelig, og eksisterende legemidler kan bare forsinke giktens utvikling og begrense symptomene.
Men nå har forskere fra The University of Toledo i Ohio i USA tatt det første viktige skrittet mot en effektiv vaksine.
Biokjemikeren Ritu Chakravarti og kollegene hennes har lenge forsket på årsaken til autoimmune sykdommer, og de kom på sporet av et protein som de mente måtte spille en rolle for utviklingen av leddgikt.
For å etterprøve teorien om at proteinet 14-3-3 zeta er ansvarlig for å utløse leddgikt, fjernet de genetisk proteinet hos forsøksdyr og forventet at dyrene da ikke ville få leddgikt. Men resultatet ble et helt annet.
Fraværet av proteinet forhindret ikke leddgikt, men utvidet derimot sannsynligheten for å utvikle sykdommen. 14-3-3 zeta er med andre ord ikke giktpasientenes fiende, men derimot deres beste venn.
Ut fra 14-3-3 zeta produsert i laboratoriet utviklet Chakravarti og kollegene en proteinbasert vaksine mot leddgikt. Ingen av de forsøksdyrene som forskerne har testet vaksinen på, har utviklet leddgikt, og dyrenes knokler har dessuten blitt sterkere av vaksinen.
Ritu Chakravarti og kollegene hennes kom på sporet av at proteinet 14-3-3 zeta hadde en betydning for leddgikt. Effekten var bare stikk motsatt av det de forventet.
.
Oppdagelsen av at man ved å styrke et bestemt protein kan hindre autoimmune sykdommer i å bryte ut, kan få betydning for behandlingen av andre alvorlige sykdommer – for eksempel psoriasis, diabetes og sklerose.
Inntil videre håper forskerne fra The University of Toledo at en legemiddelprodusent vil arbeide videre med oppdagelsen og iverksette kliniske forsøk med giktvaksinen.
For de fleste legemidler tar reisen fra laboratoriet til apoteket omkring ti år, så i beste fall kan giktvaksinen nå ut til pasienter i begynnelsen av 2030-tallet.