En vaksine beskytter mot influensa ved å få immunforsvaret til å produsere såkalte antistoffer som raskt kan gjenkjenne og nedkjempe uønskede virus i kroppen.
Antistoffene oppstår i en periode på om lag 14 dager etter vaksinasjonen, da kroppen også danner en spesiell type hukommelsesceller som lagrer oppskriften for å lage enda flere antistoffer.
Det er imidlertid stor forskjell på hvor godt hver av oss reagerer på en influensavaksine.
Vaksine krever sterkt immunforsvar
Personer med et sterkt immunforsvar – for eksempel yngre mennesker som kanskje til og med har blitt utsatt for et lignende virus tidligere – reagerer kraftig og danner mange antistoffer og eventuelt hukommelsesceller.
Personer med et svakere immunforsvar reagerer ikke like hensiktsmessig og danner vanligvis færre antistoffer. Det gjør dem mottakelige for virus.
Vaksinen beskytter imidlertid som regel fortsatt mot alvorlig sykdom.
Derfor svikter vaksinene
1. Årets virus er gjetning
Vaksinen beskytter bare mot tre eller fire av i alt 60 kjente influensatyper. WHO velger hvilke typer det skal satses på, og velger de feil, dekker ikke vaksinen.
2. Mutasjoner lurer vaksinen
I sesonger der influensatype A H3N2 dominerer, som i 2021–22, er forskerne ekstra utfordret. H3N2 muterer lett og endrer DNA-et sitt, noe som får vaksinen til å bomme.
3. Beskyttelse avtar raskt
Dekningen fra en influensavaksine har avtatt kraftig etter fem måneder. Ved vaksinasjon i oktober kan immuniteten være halvert for yngre og nesten borte for eldre i mars.
Noen år bommer vaksinen dessuten litt den framherskende typen virus. Og så faller effektiviteten enda mer.
Tall fra Storbritannia viser at vaksinene i et godt år som 2015 forhindret 52 prosent av influensatilfellene mens de i et dårlig år som 2017 bare forhindret 15 prosent.