Hvordan finner pillen veien til smerten?

Hvordan vet medisinene hvor det gjør vondt?

Piller der former en pil — © Shutterstock

Publisert den 01.09.09

Svaret er både enkelt og komplisert. Når det skjer en skade på vevet – som når vi klemmer fingeren i døren eller mister en gaffel på foten – sendes det noen smertefremkallende stoffer fra skadestedet til hjernen via blodbanen.

Det samme skjer også når spenninger i nakken eller hodebunnen gir oss hodepine. Vanlige smertestillende midler som aspirin og paracetamol inneholder stoffer som reagerer nettopp på disse smertestoffene ved å hindre utskillelsen av dem.

Vi kan for så vidt si at det er smertestedet selv som viser medisinen veien. Helt så enkelt er det imidlertid ikke, for medisinen er ikke så målrettet i sin virkning. Den hemmer også andre stoffer, og det kan gi bivirkninger.

For eksempel kan den hemme et enzym som beskytter magens slimhinne, og derfor kan langvarig bruk av visse smertemedisiner føre til magesår.

Dessuten belaster smertemedisin som alle andre medisiner kroppens organer – nyrer og lever – når stoffet skal utskilles. En ny aspirin med mer målrettet virkning er nå på vei til markedet.

Medisiner med lokal virkning kan imidlertid ikke brukes ved alle typer smerter. Når det ikke dreier seg om en lokal vevsskade, eller hvis smerten er meget sterk, brukes det i stedet medisiner med sentral virkning. Slike medisiner virker som morfin eller omdannes til morfinliknende stoffer i kroppen.

Stoffene kalles sentralstimulerende fordi de påvirker sentralnervesystemet, ryggmargen og hjernen og dermed opplevelsen av smerten. De gir effektiv lindring av smerter, men samtidig stor risiko for avhengighet.