Kroppen lever videre etter døden

Livet slutter ikke med det siste hjerteslaget. Hud, tender og lemmer fortsetter livet i flere timer, og forskning viser faktisk at tankene flyr gjennom hjernen mange sekunder etter at hjertet har sluttet å slå.

Livet slutter ikke med det siste hjerteslaget. Hud, tender og lemmer fortsetter livet i flere timer, og forskning viser faktisk at tankene flyr gjennom hjernen mange sekunder etter at hjertet har sluttet å slå.

M. FERMARIELLO/SPL/Scanpix

1. Kroppen

Dager eller uker før døden: Kroppen stenger ned

Rundt 90 prosent av alle dødsfall i Norge skyldes alder. Døden bruker som regel dager eller uker underveis, og i stedet for å slukne fra det ene øyeblikket til det andre settes både kropp og sinn langsomt ut av spill. En rekke tegn vil gjerne avsløre at personen er døende og bare har kort tid igjen å leve.

© M. FERMARIELLO/SPL/Scanpix

Sikre tegn hos den døende

2. Hjertet

0-5 minutter etter døden: Hjertet går i stå

Når hjerteslaget og åndedrettet opphører, er pasienten per definisjon klinisk død eller hjertedød. Men cellene i hjernen og resten av kroppen inklusive hjertet selv dør ikke i samme øyeblikk som blodets tilførsel av oksygen og glukose stanser. Derfor kan den hjertedøde gjenopplives hvis hjertet blir raskt satt i gang igjen.

Tankene flyr tilsynelatende fortsatt gjennom hodet på den døde. I et forsøk fra 2013 målte nevrologen Jimo Borjigin ved University of Michigan i USA hjerneaktiviteten hos rotter før og etter døden. Borjigin bedøvet dyrene og fremkalte deretter en hjertestans ved å injisere saltvann i hjertet. I 30 sekunder fortsatte hjernebølgene med å svinge som ved normal bevissthet – aktiviteten økte til og med. Ifølge forskeren forklarer det kanskje hvorfor ca. 20 prosent av dem som blir gjenopplivet etter en hjertestans, forteller om drømmeaktige syner.

© Borjigin et al.

I live

Hjernebølger målt seks steder i hjernen (farger) viser normal bevissthet.

© Borjigin et al.

2 sekunder etter hjertestans

Hjernen har ennå nok oksygen. Hjerneaktivitet som ved normal bevissthet, men noe økt.

© Borjigin et al.

7 sekunder etter hjertestans

Begynnende oksygenmangel. Aktiviteten i nesten alle hjerneområder synker.

© Borjigin et al.

17 sekunder etter hjertestans

Aktiviteten i enkelte hjerneområder øker kortvarig.

© Borjigin et al.

31 sekunder etter hjertestans

Hjerneaktiviteten ebber ut.

Langsom tilbakevending til livet er tryggest

Rundt to tredeler av alle hjertestanspasienter som gjenopplives, dør i løpet av en måned. Den høye dødeligheten har lenge undret legene, men nye resultater tyder på at det skader cellene hvis de må omstille seg fra intet oksygen til et normalt oksygennivå for raskt.

En undersøkelse fra 2012 viste at pasientene hadde 12 prosent større sjanse til å overleve hvis legene trakk ut gjenopplivingsprosedyren over 25 minutter i stedet for over 16 minutter.

© M. Merlini/Getty Images

Overlevelsessjanse ved hjertestans

Sjansen for å overleve en hjertestans er vidt forskjellig avhengig av hvor raskt personen får den mest effektive gjenopplivingen.

6 %

Personen får hjertemassasje først når ambulansen kommer.

17 %

Personen får straks både hjertemassasje og kunstig åndedrett.

40 %

Personen får straks avansert gjenoppliving på et sykehus.

3. Hjernen

5 til 15 minutter etter døden: Hjernen gir opp

I motsetning til mange andre organer har hjernen ingen energireserver. Når åndedrettet stanser, og hjertet ikke lenger pumper blod rundt i årene, har hjernecellene verken oksygen eller glukose til å opprettholde livsprosessene. Etter få sekunder kan de ikke fungere normalt, og etter fem minutter begynner de å dø.

Nedkjøling beskytter hjernen etter gjenoppliving

Når en person får hjertestans, føres det ikke lenger okygen til hjernen. Manglende oksygen ødelegger ikke hjernecellene i seg selv, men setter fart i flere skadelige kjemiske reaksjoner. Selv om personen gjenopplives, slutter ikke disse prosessene, men forsterkes tvert om av en plutselig oksygentilførsel og kan fortsette i dagevis.

Leger eksperimenterer derfor nå med å bremse de kjemiske reaksjonene ved å nedkjøle pasientene straks etter gjenoppliving. Senkes kroppstemperaturen bare få grader, skjer alle prosesser i kroppen mye langsommere.

Pasienter som nedkjøles etter gjenoppliving, får færre hjerneskader.

© Life Recovery System/Uni of Rhode Island

I et forsøk der grisers kroppstemperatur ble senket 5–6 °C i ett til to døgn etter at forskerne hadde gjenopplivet dem fra en hjertestans, fikk dyrene færre hjerneskader.

Tre områder i hjernen tar skade først

De mest oksygenkrevende og derfor mest utsatte hjerneområdene er hjernebarken, hippocampus og de basale gangliene.

Områdene styrer blant annet bevegelse, hukommelse og koordinasjon, og personer som gjenopplives etter fem til ti minutter, får derfor ofte varige men på nettopp disse punktene.

Etter ti minutter uten verken pust eller puls er hjerneskadene så massive at personen enten er ugjenkallelig død eller ender i permanent koma.

© Shutterstock

Oksygenmangel sekund for sekund

Oksygennivået i hjernen synker raskt når hjertet ikke lenger pumper blod rundt i kroppen, og helt basale funksjoner begynner å svikte.

0 sekunder

Oksygennivå: 100-80 prosent
Ingen symptomer. Lavt oksygennivå er hverdag for mennesker som lever i opptil 4500 meters høyde.

2 sekunder

Oksygennivå: 80-60 prosent
Den døende får tunnelsyn, nedsatt tenkeevne og problemer med å forstå tale. Smerter og uro føles ikke lenger, og personen føler seg derfor behagelig avslappet.

20 sekunder

Oksygennivå: 60-40 prosent
Ser bare svart, kan ikke snakke eller bevege seg, mister følelsen av egen kropp og personlighet. Virker bevisstløs, men er fortsatt ved bevissthet.

5 minutter

Flere og flere hjerneområder skades, helt til personen er uopprettelig død.

4. Liket

Et par dager etter døden: Liket brytes ned

Etter døden opphører alle kroppsfunksjoner, og det er ikke lenger energi til å opprettholde den systematiske ordenen som kjennetegner en levende kropp. Allerede et kvarter etter det siste hjerteslaget setter døden sine tydelige spor, og etter et par dager begynner kroppen langsomt å gå i oppløsning.

Den unge jentas lik ble aldri brutt ned fordi hun lå i en myr med sur jord.

© U. Witter-Backofen/NLD

Politiet undersøkte 2600 år gammelt lik

Hvordan et lik brytes ned, avhenger helt av jordforholdene.

Da et skjelett dukket opp i Tyskland i år 2000, mente politiet først at det var en ung kvinne som forsvant 30 år tidligere. Men karbon 14-datering viste at den unge jenta døde for 2600 år siden.

Hele tiden hadde hun ligget i en myr der den sure jorden hindret bakteriene i å bryte ned liket. Jenta var så godt bevart at forskere kunne rekonstruere ansiktet.

Fem tydelige tegn avslører dødstidspunktet

Når en person blir funnet død, er det patologens oppgave å beregne når døden inntraff, og om en eventuell forbrytelse fant sted.

Etter døden endrer huden utseende, og kroppen begynner langsomt å brytes ned. Ved å se på liket, ta temperaturen og føle musklenes stivhet kan eksperter plassere dødstidspunktet innenfor et intervall på noen få timer.

© S. Dalton/Nature PL

Kroppen spises opp på 30 dager

Når alle livsprosessene har opphørt, forfaller kroppen raskt fordi molekylene faller fra hverandre. Samtidig begynner bakterier, sopp og insekter å ernære seg av liket. Begge deler er viktige spor når eksperter skal fastslå et dødstidspunkt.

1-3 dager

Huden blir grønnaktig. Store molekyler som proteiner og karbohydrater brytes ned av kroppens enzymer. Spyfluer ankommer raskt, ofte etter få minutter, og legger egg i liket.

4-7 dager

Bukhulen begynner å svulme op, fordi det dannes gasser i den, og huden blir fylt med blærer. Tarmbakterier trenger inn i resten av kroppen, og flueeggene klekkes til larver.

8-18 dager

Hele kroppen svulmer opp og begynner å føles myk. Bakterielle gasser spres fra bukhulen til resten av kroppen gjennem blodårene. Maur og rovbiller samt nye fluearter kommer til.

19-30 dager

Negler og hår faller av, og kroppen blir myk og slimete. Indre organer er gått i oppløsning, og alt vev flyter sammen. Spretthaler, midd, biller og mygg ernærer seg bl.a. av likvæskene.

1 måned eller flere år

Liklukten forsvinner, og skjelettet blir tørt for etter hvert å gå helt i oppløsning av syren i jorden. Bakterie- og dyrelivet dør ut - all næring er fortært.