Har årelating virket?
Årelating virker svært dramatisk. Men akkurat hva gikk behandlingen ut på, og virket den?
Årelating er en av de eldste formene for legebehandling vi kjenner til. Den har vært brukt siden oldtiden og er blitt ansett for å være et nærmest ufeilbarlig legemiddel mot praktisk talt alle former for sykdom.
En årelating vil si at man åpner en vene og tapper ut blod. Det ble særlig brukt i forbindelse med febersykdommer, idet man mente at pasienten ble avkjølt gjennom tappingen.
Noen ganger fortsatte man helt til den syke besvimte. Helt til ut på 1800-tallet var årelating en vanlig behandlingsform, spesielt i forbindelse med lunge- og nyrebetennelse.
Men den begynte å gå av moten da en tysk lege i 1849 påviste at årelating gjorde betydelig mer skade enn nytte, i hvert fall ved lungebetennelse. Det finnes imidlertid enkelte lidelser der årelating har en viss virkning og brukes den dag i dag. D
et gjelder blant annet sykdommen polycytemi, der pasienten produserer for mange blodlegemer. Det gjør at blodet blir for tykt og øker risikoen for blodpropp i høy grad.