Forskere sår tvil: Er de reseptfrie medisinene dine ren placebo?

Vi bruker reseptfrie medisiner i stor stil – men virker de? Flere store studier viser at legemidlene ofte bare virker marginalt bedre enn placebopiller – eller at bevisene bak dem er for tynne til å avgjøre om de har effekt.

Vi bruker reseptfrie medisiner i stor stil – men virker de? Flere store studier viser at legemidlene ofte bare virker marginalt bedre enn placebopiller – eller at bevisene bak dem er for tynne til å avgjøre om de har effekt.

Shutterstock

Hvis du en gang imellom gir nesen en dose Zymelin eller tar Strepsil fordi du har vondt i halsen, så er du absolutt ikke alene.

Sammen med Paracet mot smerter er de to preparatene blant de mest solgte legemidlene, og de er tilgjengelige i vanlige butikker i det meste av Europa.

Men ifølge flere studier er vitenskapen bak de populære medisinene slett ikke entydig.

En stor rapport fra 2021 viser at det aktive stoffet i Paracet bare har en veldokumentert effekt mot 4 av de 44 typene smerte som det har blitt testet mot.

Og selv i de 4 tilfellene virker stoffet bare litt bedre enn placebo.

Studiene avslører et gapende hull i kunnskapen vår om noen av verdens vanligste legemidler.

Legemidler selger godt

Omkring 9 prosent av alle legemidler i verden er reseptfrie. 30 prosent av den medisinen er mot forkjølelse og hoste, mens 22 prosent er mot smerter.

Noen av legemidlene selges bare på apoteket, mens andre også er til salgs i matbutikker og på bensinstasjoner.

Blant de mest populære legemidlene i butikken er nesesprayene Zymelin og Otrivin. De blir brukt for å åpne tette neser ved forkjølelse.

Nesen blir tett når blodårene i slimhinnene utvider seg for å kunne transportere hvite blodlegemer som skal bekjempe infeksjon. De to typene nesespray inneholder det aktive stoffet xylometazolin, som er et lite molekyl som ser ut som det naturlige stresshormonet adrenalin.

Nesebor i en nese
© Shutterstock/Ken Ikeda Madsen

Nesespray lurer nesen

Zymelin og andre produkter med virkestoffet xylometazolin forsøker å skape passasje i tette neser ved å få blodårene i slimhinnene til å trekke seg sammen.

Xylometazolin binder seg til overflaten av blodårene i slimhinnene i nesen. Derfor trekker de seg sammen, slik at luften kan passere.

Teoretisk sett er det altså en god idé å bruke Zymelin eller Otrivin hvis nesen er tett, men i praksis er ikke effekten like entydig.

Nesespray mangler beviser

En gruppe australske forskere med legen Mieke van Driel i spissen undersøkte i 2016 hvor effektivt xylometazolin og lignende stoffer er mot tett nese.

Studien var en såkalt Cochrane-vurdering, altså en systematisk gjennomgang av all relevant forskning på et helsetiltak, og forskerne fant fram til i alt 15 forsøk.

Selv om xylometazolin i noen forsøk hadde vist seg å virke bedre enn placebo, kom van Driel og kollegene hennes fram til at bevismengden for tiden er altfor spinkel til å si noe sikkert om effekten.

Gode erfaringer med et legemiddel betyr ikke nødvendigvis at det virker.

Van Driels konklusjon kan virke underlig siden mange mennesker antagelig har opplevd at produkter som Zymelin eller Otrivin virker. Slike opplevelser er imidlertid ikke ensbetydende med at produktene er bedre enn placebo.

For det første er det mulig at placebobehandlingen, som i flere forsøk besto av en saltvannsspray, også kan fjerne slim fra nesen. Hvis Zymelin viser seg å ligge på nivå med placebo, betyr altså ikke det nødvendigvis at behandlingen er virkningsløs.

For det andre kan mengden slim i nesen endre seg helt naturlig i løpet av dagen. Noen studier peker for eksempel på at nesen vanligvis er tett om morgenen, men deretter – helt av seg selv – blir bedre.

Hvis du bruker en nesespray om morgenen og opplever en forbedring, kan du altså ikke være sikker på at forbedringen skyldes sprayen.

Du lindrer smertene dine selv

Personlige erfaringer og vitenskapelig dokumentert effekt går heller ikke hånd i hånd når det gjelder det populære smertestillende stoffet paracetamol, som blant annet finnes i produktene Paracet og Pinex.

Stoffet er populært særlig fordi det har relativt få bivirkninger når det brukes i de anbefalte mengdene.

Men virkningen er kanskje like begrenset som bivirkningene. Det er i hvert fall konklusjonen fra en stor studie fra 2021.

Paracetamolpiller

Paracetamol har ifølge studier ikke noen dokumentert effekt på magesmerter, migrene og vondt i halsen.

© Shutterstock

En gruppe australske forskere under ledelse av Christina Abdel Shaheed så på 36 studier der andre forskere hadde vurdert effekten av paracetamol mot i alt 44 ulike typer smerter.

Gjennomgangen viste at effekt bare var underbygget av tilstrekkelige beviser for fire av smertetypene: smerter ved artrose, smerter etter en operasjon i kraniet, smerter etter fødsel og vanlig hodepine (men ikke migrene).

I tillegg fant de sterke beviser for at paracetamol ikke er bedre enn placebo mot akutte smerter i hoftepartiet – et interessant resultat fordi paracetamol er et av de mest brukte midlene mot nettopp denne lidelsen.

For resten av smertetypene var bevisene for tynne til å trekke sikre konklusjoner.

Paracetamols virkning

Paracetamol har virkning på smerter etter fødsel, kraniekirurgi, slitasjegikt i hofter og knær samt spenningshodepine, men ingen veldokumentert effekt på for eksempel akutte ryggsmerter, tannsmerter, smerter ved mellomørebetennelse eller operasjonssmerter.

© Shutterstock/Ken Ikeda Madsen

Paracetamol lindrer bare få smerter

Studier viser at Paracet og andre smertestillende midler med det aktive stoffet paracetamol bare virker mot 4 av 44 ulike typer smerter. For resten av smertetypene er det enten ingen effekt eller mangel på pålitelige beviser.

For de smertetypene der paracetamol virker, viser studien dessuten at effekten er liten. I forsøk med artrose der smerter ble målt på en skala fra 1 til 100, lindret middelet bare 3 poeng bedre enn placebo.

Når produkter som Paracet likevel kan virke veldig effektive mot smerter, så skyldes det antagelig framfor alt placeboeffekten.

Smerte er subjektivt, og forventningene våre til en behandling kan påvirke hvordan vi føler smerte. I tilfellet med artrose følte forsøkspersonene en smertelindring på 26 poeng med paracetamol, men personene i placebogruppen opplevde nesten det samme: 23 poengs lindring.

Den australske studien tyder dermed på at den gunstige effekten som mange opplever med paracetamol, først og fremst skyldes forventninger til middelet.

Bivirkninger mangler også beviser

Effekten av de mest populære reseptfrie legemidlene er altså ifølge flere store studier liten, eller så er den for dårlig dokumentert.

Det gjelder som nevnt for xylometazolin mot tett nese og paracetamol mot smerter, men også for stoffene AMC og DCBA, som finnes i for eksempel Strepsil og brukes mot vondt i halsen. En såkalt metaanalyse – altså en analyse som samler resultatene fra flere ulike forsøk – viste for eksempel at AMC og DCBA bare virker så vidt bedre enn placebo.

Et delvis unntak er nikotinpreparatene, for eksempel nikotinplaster og nikotintyggegummi. De gir vanligvis rundt ti prosents sjanse for å klare å stumpe røyken, men det er om lag dobbelt så godt som placebo.

Neste skritt er ifølge forskerne å teste midler som paracetamol og xylometazolin i store, solide vitenskapelige forsøk – ikke minst for å lære mer om stoffenes bivirkninger.

Mange forsøk tyder på at bivirkningene er små, men det skyldes til dels at de ikke alltid er skikkelig undersøkt.

Effekten og bivirkningene av Xylometazolin har for eksempel ikke blitt skikkelig testet på barn, og derfor anbefales ikke stoffet til barn. Bivirkningene ved lengre tids bruk av paracetamol er heller ikke kjent.

Hvis du er voksen og bruker reseptfrie legemidler med måte, kan du imidlertid vanligvis fortsette å ta dem. Du må bare være oppmerksom på at det ifølge forskerne ofte er placeboeffekten – altså din egen hjerne – som gjør det meste av det helbredende arbeidet.