Forskere: I fremtiden kan du få barn med deg selv

Japanske forskere har skapt en eggcelle og en sædcelle fra samme mus. Forsøket kan bane vei for at vi i fremtiden kan få barn som er skapt ut fra DNA-et til bare en enkelt person.

Japanske forskere har skapt en eggcelle og en sædcelle fra samme mus. Forsøket kan bane vei for at vi i fremtiden kan få barn som er skapt ut fra DNA-et til bare en enkelt person.

Om få år blir det medisinsk mulig både for kvinner og menn å få et barn med seg selv. Om det blir tillatt, eller om noen er interessert, er en annen sak.

Å få et barn med seg selv innebærer at et befruktet egg utvikler seg til et foster der de to kjønnscellene – eggcelle og sædcelle – begge inneholder gener fra den samme personen.

Teknologien bygger på et japansk forsøk. Forskerne klarte å skape de to spesialiserte kjønnscellene – eggcelle og sædcelle – ut fra en stamcelle i mus.
Stamceller kan gjøre seg om til hvilken som helst av de mellom 200 og 300 typene av spesialiserte celler i menneskekroppen, for eksempel hudceller.

Fra hudcelle til eggcelle

De japanske forskerne klarte å få en celle som er differensiert – altså har fått sin faste oppgave – til først å oppføre seg som en udifferensiert stamcelle og derfra igjen spesialisere seg, denne gangen som en kjønnscelle.

Både egg og sæd kan skapes ut fra vanlige kroppsceller fra det samme individet.

© Shutterstock

Spesialiserte celler, for eksempel hudceller, tas ut.

© Shutterstock

Cellene omprogrammeres genetisk slik at de mister spesialiseringen og oppfører seg som stamceller som kan gjøres om til alle slags celler.

© Shutterstock

Stamcellene spesialiseres som henholdsvis eggceller og sædceller.

© Shutterstock

Hvis forelderen er en mann, brukes hans egen sæd til å befrukte egget. De to cellene skaper et embryo.

© Shutterstock

Avkommet har nesten 100 prosent samme genetiske materiale som forelderen, men er ikke en klon i vanlig forstand, siden arvemassen har blitt blandet på ny.

En av de medisinske utfordringene med bare én forelder er at faren for å nedarve sykdommer er nesten 100 prosent.

Den risikoen blir mye lavere med to foreldre som blander arvemateriale. Derfor må et embryo skapt ut fra DNA-et til bare ett individ gjennom en lang rekke tester for å unngå livstruende defekter.

Og hvis legene oppdager uregelmessigheter, kan de bare fikses med genredigeringsteknikker som CRISPR.

I forsøket endret forskerne på denne måten en hudcelle til en eggcelle. Eksperimentet har imidlertid fortsatt ikke lykkes med menneskeceller, men bare utført med celler fra mus.