Om få år blir det medisinsk mulig både for kvinner og menn å få et barn med seg selv. Om det blir tillatt, eller om noen er interessert, er en annen sak.
Å få et barn med seg selv innebærer at et befruktet egg utvikler seg til et foster der de to kjønnscellene – eggcelle og sædcelle – begge inneholder gener fra den samme personen.
Teknologien bygger på et japansk forsøk. Forskerne klarte å skape de to spesialiserte kjønnscellene – eggcelle og sædcelle – ut fra en stamcelle i mus.
Stamceller kan gjøre seg om til hvilken som helst av de mellom 200 og 300 typene av spesialiserte celler i menneskekroppen, for eksempel hudceller.
Fra hudcelle til eggcelle
De japanske forskerne klarte å få en celle som er differensiert – altså har fått sin faste oppgave – til først å oppføre seg som en udifferensiert stamcelle og derfra igjen spesialisere seg, denne gangen som en kjønnscelle.
En person blir begge foreldre
Spesialiserte celler, for eksempel hudceller, tas ut.
Cellene omprogrammeres genetisk slik at de mister spesialiseringen og oppfører seg som stamceller som kan gjøres om til alle slags celler.
Stamcellene spesialiseres som henholdsvis eggceller og sædceller.
Hvis forelderen er en mann, brukes hans egen sæd til å befrukte egget. De to cellene skaper et embryo.
Avkommet har nesten 100 prosent samme genetiske materiale som forelderen, men er ikke en klon i vanlig forstand, siden arvemassen har blitt blandet på ny.
En av de medisinske utfordringene med bare én forelder er at faren for å nedarve sykdommer er nesten 100 prosent.
Den risikoen blir mye lavere med to foreldre som blander arvemateriale. Derfor må et embryo skapt ut fra DNA-et til bare ett individ gjennom en lang rekke tester for å unngå livstruende defekter.
Og hvis legene oppdager uregelmessigheter, kan de bare fikses med genredigeringsteknikker som CRISPR.
I forsøket endret forskerne på denne måten en hudcelle til en eggcelle. Eksperimentet har imidlertid fortsatt ikke lykkes med menneskeceller, men bare utført med celler fra mus.