Hvorfor eldes noen av oss raskere enn andre? Og hvordan kan vi utsette aldringen og unngå de sykdommene og problemene som følger med?
Det er noen av de spørsmålene forskerne akkurat nå kjemper for å svare på.
Og nå har de kanskje knekt en del av koden i et nytt forsøk der de har brukt genterapi til å forlenge livet til mus med hele 41 prosent.
Cellene dine kontrollerer alderen
For å forstå hvordan forskerne har utsatt musenes naturlige aldring, må vi en tur helt inn i kjernen av cellene våre.
Her ligger arvematerialet vårt, DNA-et, rullet sammen i lange kromosomer. Ved enden av kromosomene sitter en form for beskyttende kappe som kalles telomerer. Og de kan ha avgjørende betydning for hvordan vi eldes.
Hver eneste gang cellen deler seg, og DNA-et kopieres, forkortes den ytterste biten av telomerene nemlig litt – omtrent som et klippekort. Og etter hvaert blir det tomt for klipp – og da kan ikke cellen dele seg mer. Den grensen er også kjent som hayflick-grensen, og den ligger på omkring 50–70 delinger for hver celle.
Og det kan sette fart på aldringen og for eksempel gjøre oss mer rynkete og utsatt for sykdommer når det skjer i flere celler samtidig.
Virus invaderte cellene
Men det finnes en spesiell spiller i kroppen vår som holder telomerene lange og bekjemper aldringen: et enzym som kalles telomerase.
Udødelighetsenzymet, som det også blir kalt, blir produsert av et gen som kalles TERT (telomerase reverse transcriptase).
I det nye forsøket brukte forskerne et spesielt virus, et såkalt cytomegalovirus, til å invadere musenes celler og levere mer av TERT-genet. Og det viste seg å ha avgjørende effekt på musenes aldring.
Følg fem råd og legg 13 år til levetiden din
En stor amerikansk studie viser at fem livsstilsfaktorer har stor betydning for hvor langt liv 50-åringer kan se fram til. De som følger alle fem råd, lever i gjennomsnitt 13,1 år lenger enn de som ikke følger noen av dem. De fem rådene lyder:
Forskerne kunne blant annet se hvordan klippekortet, altså telomerene, i musenes nyrer ble lenger. De kunne også se hvordan behandlingen reduserte hårtap hos musene, og hvordan de fikk bedre motorikk og koordinasjon.
Og musenes levetid ble forlenget med hele 41 prosent sammenlignet med ikke-behandlede mus.
Dessuten økte ikke genterapien musenes risiko for kreft – noe som ellers kan være et problem ved å endre på cellenes klippekort. Derfor mener forskerne at oppdagelsen kan få avgjørende betydning for både livskvalitet og helse – hvis den kan overføres til mennesker.