Minst en milliard mennesker lider av migrene. Noe som gjør det til en av de vanligste sykdommene på kloden.
Men takket være et internasjonalt team av forskere fra blant annet University of Florence har vi kanskje kommet et viktig skritt videre i kampen mot de intense smertene.
De har nettopp oppdaget at en spesiell gruppe av celler rundt nervefibrene våre i det såkalt perifere nervesystemet kan være med på å utløse anfallene. Og dermed også være et opplagt mål for framtidige behandlinger.
Nervesystemet vårt kan anatomisk deles opp i to deler:
- Den ene delen består av hjernen og ryggmargen – sentralnervesystemet.
- Den andre delen består av resten av nervevevet – det perifere nervesystemet. Sistnevnte transporterer nerveimpulser mellom organer og sentralnervesystemet. Og impulser fra sentralnervesystemet og ut til muskler og kjertler.
Fettceller slipper inn skurken
Nervefibrene i det perifere nervesystemet er pakket inn i en gruppe av celler med høyt fettinnhold som kalles schwann-celler. De skaper en beskyttende hinne rundt fibrene og sørger for at nervecellene våre kan sende signaler til hverandre raskt og effektivt. Litt som et lyntog utenfor mange stopp.
Men hos en gruppe av mennesker blir cellene også til et slags springbrett for skurken som står bak mesteparten av migreneanfallene: Et naturlig protein forkortet CGRP.
Det oppdaget forskerne i den nye studien ved hjelp av genmodifiserte mus:
Når forskerne ga CGRP-proteinet til helt normale mus, utløste det smerte.
Ga forskerne derimot proteinet til en gruppe av genmodifiserte mus der spesielle reseptorer på schwann-cellene var blokkert, utløste det ingen smerte. Cellene spiller altså en hovedrolle i forhold til migrenen.
Fettrike celler beskytter nervecellen i seksjoner
Nervecellens utløpere, de såkalte nervefibrene, er pakket inn i spesielle fettrike hinner av myelin. De blir skapt av spesielle celler som kalles schwann-celler som sørger for at signalene kan hoppe fra mellomrom til mellomrom og dermed komme raskt fram til nervecellens ende og produsere signalstoffer nabocellen kan plukke opp. Nå har forskerne oppdaget at schwann-cellene også spiller en hovedrolle i forhold til migrene.
Protein setter fart på smerteeksplosjon
Da forskerne senere finstuderte CGRP-proteinets interaksjon med schwann-cellene i dyrkede menneskeceller, ble det tydelig hvordan cellene skaper den eksplosjonen av smerter som kjennetegner migrenen.
Forskerne kunne blant annet følge hvordan CGRP-proteinet får et annet overflateprotein til å flytte inn i schwann-cellen.
Her fortsetter proteinet med å signalisere noe som blant annet skaper stoffet nitrogenoksid som produseres fra scwann-cellen og sender smertesignaler videre ut til nervecellene rundt. Dermed starter en kjedereaksjon.
Nanopartikler utraderer protein
Forskerne har lenge visst at CGRP-proteinet er hovedårsaken til migrene. Og nye legemidler som blokkerer det lille proteinet, har allerede hjulpet tusenvis av mennesker.
Men nøyaktig hvordan proteinet skaper de dunkende smertene, visste de ikke. Og dermed heller ikke hvordan behandlingene kan bli enda bedre.
Samtidig er det en gruppe av pasienter som ikke merker bedring selv om de bruker legemidlene. Forskerne håper å kunne hjelpe dem med oppdagelsen.
Som en del av studien klarte de nemlig å blokkere CGRP-proteinene inne i schwann-cellene ved hjelp av målrettede nanopartikler fylt med medisiner.
Og nettopp det å ramme proteinene etter at de har flyttet inn i schwann-cellene vil forhåpentligvis gi en bedre effekt av medisinen.