Forskere avslører: Her begynte svartedauden

En oppdagelse i en samling knokler som ble gravd ut for nesten 130 år siden, kan løse mysteriet om hvor svartedauden oppsto og kanskje til og med hjelpe til å forberede oss på framtidige pandemier.

En oppdagelse i en samling knokler som ble gravd ut for nesten 130 år siden, kan løse mysteriet om hvor svartedauden oppsto og kanskje til og med hjelpe til å forberede oss på framtidige pandemier.

Shutterstock

Den la angivelig hver tredje europeer i graven og satte fart på en bølge av pandemier som herjet kloden i nesten 500 år.

Pestbakterien Yersinia pestis gikk sin ubønnhørlige gang gjennom Europa i årene mellom 1347 og 1352 og er kjent som en av verste katastrofene i historien vår.

Men likevel har ikke forskerne visst hvor pandemien oppsto.

Nå mener et internasjonalt team av forskere at de har funnet svaret, og at det ligger i Sentral-Asia. Nærmere bestemt i dagens Kirgisistan, mellom Kasakhstan og Kina.

Verste epidemier i historien
© Wikimedia Commons

Her er historiens 10 verste epidemier

Menneskeheten har alltid kjempet mot virus og bakterier. Noen av dem kjemper vi fortsatt mot i dag. Se listen her.

Kan ha funnet første ofre på eldgamle kirkegårder

Forskernes bakteriejakt ledet dem i retning av to eldgamle kirkegårder tett på Issyk-kul-sjøen i Nord-Kirgisistan.

Her oppdaget historikeren Philip Slavin fra University of Stirling i England i 2017 at det langt tilbake i tid hadde vært en plutselig stigning i antallet dødsfall. Av i alt 467 inngraverte gravsteiner var hele 118 datert til årene 1338 og 1339.

Kort over kirgisistan i centralasien

Forskerne undersøkte utgravde skjeletter fra kirkegårdene Kara-Djigach og Burana (lilla flekker), som ligger om lag 50 kilometer fra hverandre i området rundt innsjøen Issyk Kul.

© Maria A. Spyrou et al

Flere av gravsteinene hadde også inngravert ordet «mawtānā» som dødsårsak, noe som betyr pest eller sykdomsutbrudd på syrisk.

Derfor ville forskerne undersøke om området kunne være arnestedet for den pandemien som noen få år senere lammet middelalderens befolkning. Og om de utgravde kirkegårdene dermed gjemte på de aller første ofrene for svartedauden.

Indgraveret gravsten

En av gravsteiner fra Nord-Kirgisistan. På gravsteinen står det på syrisk: «Dette er graven til den troende Sanmaq. Han døde av pest.»

© © A.S. Leybin, August 1886

Ferdelsåre kan ha satt fart på smitten

Forskerne samlet inn DNA fra tennene på i alt sju ulike personer – fem kvinner og to menn – og fant pestbakterien Yersinia pestis hos to av kvinnene. Tennene fra en tredje kvinne, som døde da hun var i 50-årene, avslørte også Y. Pestis-DNA, men genomet var for ødelagt til å kunne rekonstrueres.

Ved å analysere og sammenligne den eldgamle bakteriens arvemateriale med flere hundre andre pestbakterier kunne forskerne se at bakteriene fra Nord-Kirgisistan var direkte forfedre til noen av de bakteriestammene som er koblet til svartedauden.

Og at én av bakteriestammene også er stamfar til de Y. pestis-bakteriene vi ser i dag.

Udgravning af Kara-Djigach-kirkegården

Forskerne finstuderte jordiske levninger fra to ulike kirkegårder i det nordlige Kirgisistan. På bildet ser vi Kara-Djigach-kirkegården som lå ved foten av Tian Shan-fjellene. Kirkegården ble gravd ut i årene fra 1885–1892, og de første ofrene for svartedauden ble trolig gravlagt her.

© © A.S. Leybin, August 1886

Forskere: Vi kan lære av den største pandemien i historien

Ifølge forskerne er det veldig sannsynlig at Nord-Kirgisistan kan ha vært episenter for svartedauden. Området lå like ved den gamle handelsåren mellom Europa og Asia kjent som Silkeveien.

Og i de kirgisiske gravene fant forskerne både perler fra Det indiske hav, koraller fra Middelhavet og utenlandske mynter. Noe som tyder på at varer langveisfra strømmet gjennom området.

En oppdagelse som, ifølge forskerne, støtter teorien om at handel på tvers av kontinenter satte fart på smitten under svartedauden.

Og selv om forskerne fortsatt mangler svar på mange ting, som for eksempel hvilket dyr som ga smitten videre til mennesker, mener de likevel at det er viktig å forstå opprinnelsen av den største pandemien i historien:

«Svartedauden var – akkurat som COVID – en ny sykdom og begynnelsen på en enorm pandemi som varte i omkring 500 år», forteller den ene av forskerne, Johannes Krause fra Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology i Leipzig i en pressemelding.

«Det er veldig viktig å forstå hvilke omstendigheter den faktisk oppsto under.»