Fatal feil: Kvinner blir utelatt fra viktige forsøk

Forskere har i flere tiår sett kvinners biologi som en forstyrrende feilkilde når nye medisiner skulle testes. Den oppfatningen viser seg nå å være helt feil – og den har allerede kostet mange kvinner livet. Få forklaringen her.

Forskere har i flere tiår sett kvinners biologi som en forstyrrende feilkilde når nye medisiner skulle testes. Den oppfatningen viser seg nå å være helt feil – og den har allerede kostet mange kvinner livet. Få forklaringen her.

Shutterstock

Kvinner blir ofte valgt vekk som forsøkspersoner når forskerne skal teste et nytt legemiddel på mennesker for første gang. Omkring hvert tredje av de innledende forsøkene har ikke en eneste kvinnelig deltager.

Selv når det nye legemiddelet er tiltenkt kvinner, er kvinnene i noen tilfeller underrepresentert i testfasen.

Skjevheten mellom kjønnene viser seg allerede når legemiddelet blir testet på dyr. Her foretrekker forskerne nemlig hanner i stedet for hunner.

Årsaken til skjevfordelingen ligger i en seiglivet myte.

Konsekvensene kan være at forskerne overser bivirkninger som rammer kvinner, men ikke menn, at kvinnene får en altfor høy dose av legemiddelet, eller at legene ender med å gi kvinner en behandling som bare virker på menn.

Og årsaken til den ulike fordelingen ligger i en seiglivet myte: at kvinners hormonsyklus utgjør et forstyrrende element i forsøkene, og at menn derfor er mer pålitelige som forsøkspersoner. Men den myten har nå vist seg å være helt feil.

Bivirkninger dreper kvinner

Før et legemiddel blir godkjent, må det gjennom en lang rekke forsøk. Først blir det testet på forsøksdyr – og her har forskerne i mange år først og fremst brukt hanner. En studie har blant annet vist at hanner er overrepresentert på åtte av ti forskningsfelt. I de verste tilfellene er det fem hanner for hver hunn.

Etter dyreforsøkene må legemiddelet gjennom tre faser med forsøk på mennesker. I en rapport som tar for seg 350 amerikanske fase 1-forsøk, hadde 34,1 prosent ingen kvinnelige deltagere, mens det ikke var et eneste forsøk uten mannlige deltagere.

Den skjeve fordelingen får konsekvenser for de kvinnene som senere skal få legemiddelet, for kvinner og menn kan reagere veldig ulikt på den samme medisinen.

© Shutterstock

Legemidler er livsfarlige for kvinner

Alvorlige utslett, leversvikt og hjertestans – forskerne overser potensielt livsfarlige bivirkninger hos kvinner når de først og fremst tester legemidler på menn.

Kvinner veier i gjennomsnitt mindre enn menn, noe som betyr at doser som er tilpasset menn, kan være for høye for kvinner. Kvinner har dessuten generelt lavere enzymaktivitet og langsommere stoffskifte og leverfunksjon enn menn, noe som gjør at legemidler blir lengre tid i kroppen og dermed virker lenger.

Generelt betyr disse kjønnsforskjellene at kvinner har 50–75 prosent høyere risiko for bivirkninger enn menn.

Et eksempel på problemet er sovemiddelet Ambien, som viste seg å være mye mer effektivt for kvinner enn menn. De kvinnene som tok middelet om kvelden, var fortsatt påvirket neste morgen, noe som blant annet førte til et økt antall trafikkulykker.

På bakgrunn av dette halverte de amerikanske helsemyndighetene i 2013 den anbefalte dosen for kvinner – men det skjedde mer enn tjue år etter at sovemiddelet kom på markedet.

Menn har også en syklus

Praksisen med å bruke menn og hanner i stedet for kvinner og hunner kan kanskje spores tilbake til et forsøk med rotter fra 1923. Her fant forskerne ut at hunnrottenes resultater varierte mer enn hannenes på grunn av hunnenes varierende østrogennivå i løpet av menstruasjonssyklusen.

Med andre ord reagerer hunner ulikt på medisin avhengig av hvor de er i syklusen, og det gir svingninger i forsøksresultatene. Forskerne vil helst unngå for store svingninger, og derfor bruker de først og fremst hanner.

Nye studier viser imidlertid at den gamle antagelsen om kjønnene er feilaktig – og at hanner i noen tilfeller gir mer ustabile resultater enn hunnene.

© Shutterstock

Menns hormoner svinger i løpet av dagen

Kvinner er ikke de eneste som har en hormonsyklus. Forsøk tyder på at menn har kraftigere atferdsmessige svingninger i løpet av et døgn enn kvinner, og det kan godt skyldes ustabie hormonnivåer. For eksempel har menn høyest testosteronnivå om morgenen, og så synker det i løpet av dagen. Eksterne faktorer kan dessuten påvirke testosteronnivået. For eksempel øker koffein og alkohol mengden av hormonet, mens stress senker mengden.

Såkalte metaanalyser, som samler resultater fra mange ulike forsøk, viser at hunnmus ikke gir mer varierende resultater enn hannmus. I noen tilfeller hadde hunnene riktignok større variasjon, men i andre tilfeller var det motsatt.

Erkjennelsen har ført til nye studier som forsøker å oppklare hvorfor menn utviser så store svingninger til tross for mangelen på en månedlig hormonsyklus. I et forsøk med mus viste hannene seg å ha en daglig syklus som var kraftigere enn hunnenes. Noe lignende er tydeligvis også tilfellet hos mennesker.

Kjønnene har altså begge svingninger, men på ulike tidsskalaer. Hos menn kan tid på dagen ha stor betydning for virkningen av et legemiddel, mens det hos kvinner særlig er tiden i måneden.

Likestilling skal framtvinges

De nye studiene gir muligheter for å likestille kjønnene i de vitenskapelige forsøkene. Det betyr ikke nødvendigvis at alle forsøk skal ha like mange kvinner og menn. Noen sykdommer rammer for eksempel kvinner mye oftere enn menn, og da gir det mening å ha flere kvinnelige forsøkspersoner.

Likestillingen bør også gjelde i dyreforsøkene, siden dyr også har hormonsykluser. Og nye retningslinjer for bruken av hanner og hunner er sårt tiltrengt. For eksempel bruker forskerne hunner bare i 38 prosent av dyreforsøk med blodpropp i hjernen til tross for at kvinner oftere lider av sykdommen og får verre senskader enn menn.

Angst og depresjon rammer kvinner mer enn dobbelt så ofte som menn, men hunner brukes i under 45 prosent av dyreforsøk på disse sykdommene.

© Shutterstock

En utvisking av den skjeve kjønnsfordelingen vil imidlertid ikke komme av seg selv. Noen forskere mener derfor at vitenskapelige tidsskrifter bør stille høyere krav til studiene de publiserer – blant annet ved å kreve tydelige forklaringer på hvorfor forsøkene har den kjønnsfordelingen de har.

Og de store fondene som finansierer vitenskapelige prosjekter, bør begrense støtten til forskning som utelukker kvinner uten vitenskapelig belegg.

Heldigvis er det grunn til optimisme. I en rapport fra 2022 fant forskerne fram til at 43,8 prosent av forsøksdeltagerne i en rekke nye fase 1-forsøk var kvinner. Til sammenligning var tallet omkring 22 prosent mellom 1990 og 2010.

Likestillingen er altså så smått på vei.