Søtningsmidler er enten syntetiske eller naturlige stoffer som har en mye kraftigere søtsmak enn vanlig sukker. Derfor kan selv veldig små doser gjøre for eksempel lettbrus søt, uten å tilføre så mye kalorier.
I 1996 påsto den amerikanske nevrologen John Olney at det kunstige søtningsmiddelet aspartam var kreftframkallende. Argumentet hans var at antallet tilfeller av hjernekreft hadde steget siden aspartam ble godkjent i 1981.
Det skapte en voldsom debatt, men stort sett alle studier har senere frikjent aspartam, og helsemyndighetene i over hundre land verden over tillater i dag stoffet i matvarer.
Men de aller fleste forskere er også enige om at langtidseffektene av store doser av søtningsmidler fortsatt ikke er godt nok belyst.
Der finnes et akseptabelt daglig inntak
Med bakgrunn i den samlede mengden forskning mener de to største matvaresikkerhetsorganisasjonene i den vestlige verden, EFSA i Europa og FDA i USA, at aspartam innen grenseverdiene er ufarlig.
Grenseverdiene er også kjent som «akseptabelt daglig inntak» (ADI) og blir fastsatt av toksikologer. I EU er ADI fastsatt til 40 milligram per kilo kroppsvekt.
Dermed kan en person som veier 70 kilo innta 2800 milligram aspartam om dagen.
Midlerne undersøkes fortsatt
- mai 2019 offentliggjorde Den europeiske autoriteten for matvaresikkerhet (EFSA) at de vil samle inn data om ulike søtemidler.
Formålet er å revurdere stoffene som ble godkjent til bruk i matvarer før 20. januar 2009.
Deadline for datainnsamlingen har flere ganger blitt utsatt. Og datoen er nå "slutten av 2020", skriver EFSA.