Søtningsmidler er enten syntetiske eller naturlige stoffer som har en mye kraftigere søtsmak enn vanlig sukker. Derfor kan selv veldig små doser gjøre for eksempel lettbrus søt, uten å tilføre så mye kalorier.
Les også:
I 1996 påsto den amerikanske nevrologen John Olney at det kunstige søtningsmiddelet aspartam var kreftframkallende. Argumentet hans var at antallet tilfeller av hjernekreft hadde steget siden aspartam ble godkjent i 1981.
Både Coca-Cola Light og Zero inneholder aspartam. Flere studier viser at stoffet er ufarlig å innta i rimelige mengder.
Det skapte en voldsom debatt, men stort sett alle studier har senere frikjent aspartam, og helsemyndighetene i over hundre land verden over tillater i dag stoffet i matvarer.
Men de aller fleste forskere er også enige om at langtidseffektene av store doser av søtningsmidler fortsatt ikke er godt nok belyst.
Aspartam er et syntetisk søtningsmiddel som inneholder like mye kalorier som sukker – om lag 400 kcal per 100 gram – men er 200 ganger søtere.
Der finnes et akseptabelt daglig inntak
Med bakgrunn i den samlede mengden forskning mener de to største matvaresikkerhetsorganisasjonene i den vestlige verden, EFSA i Europa og FDA i USA, at aspartam innen grenseverdiene er ufarlig.
Grenseverdiene er også kjent som «akseptabelt daglig inntak» (ADI) og blir fastsatt av toksikologer. I EU er ADI fastsatt til 40 milligram per kilo kroppsvekt.
Dermed kan en person som veier 70 kilo innta 2800 milligram aspartam om dagen.
Midlerne undersøkes fortsatt
- mai 2019 offentliggjorde Den europeiske autoriteten for matvaresikkerhet (EFSA) at de vil samle inn data om ulike søtemidler.
Formålet er å revurdere stoffene som ble godkjent til bruk i matvarer før 20. januar 2009.
Deadline for datainnsamlingen har flere ganger blitt utsatt. Og datoen er nå "slutten av 2020", skriver EFSA.
