I sine skjeve tresko så stallmesteren skeptisk på da leger i hvite kitler tappet åtte liter blod fra en hest.
Kuren mot difteri – en ondartet epidemisk barnesykdom som gir pusteproblemer og læraktig hud i svelget – var alfa og omega i begynnelsen av 1900-tallet i Danmark.
Legene ved Statens Serum Institut i København visste at kolleger ved Institut Pasteur i Paris noen år tidligere hadde klart å skape et immuniseringserum.
Serum kommer fra plasma – en gulaktig væske med antistoffe som skilles ut fra blodlegemer når blodet koagulerer – altså størkner.
I dette tilfellet fikk legene serum fra hester som hadde overlevd difteri. Deretter ga de serumet intravenøst til mennesker som led av difteri – eller var i fare for å bli smittet med sykdommen. Metoden kalles passiv immunisering.
Og i 1903 klarte de danske legene å produsere 8800 doser. Det er nå 117 år siden. Og nå skal samme eldgamle metode tvinge det nye koronaviruset, SARS-CoV-2, i kne.
Dert nye koronaviruset kort fortalt
SARS-CoV-2 er et koronavirus. De står bak de fleste av vinterens forkjølelser, som vanligvis er temmelig harmløse. Men i sjeldne tilfeller muterer koronavirus og smitter både dyr og mennesker. Det er her viruset blir farlig.
Det nye koronaviruset er ukontrollerbart og har en dødelighet på omkring 3,4 prosent. Titusenvis er døde på verdensplan. Derfor kaller WHO nå sykdommen en «pandemi».
De fleste menneskene som er døde av sykdommen, har vært eldre eller hatt et svekket immunforsvar.
Viruset smitter mellom mennesker og overføres først og fremst gjennom dråper, når en syk person hoster eller nyser. Smitte kan imidlertid også skje gjennom avføring.
Lars Østergaard, ledende overlege ved avdeling for infeksjonssykdommer ved Aarhus Universitetshospital, er en av de forskerne som snart arbeider med passiv immunisering av koronapasienter.
«Vi håper å finne immunitet hos friske personer som har kommet seg over en koronainfeksjon – og deretter gi immuniteten til personer som er smittet med koronavirus i tidlige stadier, slik at sykdommen ikke utvikler seg mer alvorlig», sier Østergaard.
Immuniteten pasienter får fra passiv immunisering, kan vare fra uker til måneder, forteller overlegen.
Det er nå over 120 000 personer i verden som er friske igjen etter å ha blitt smittet med det nye koronaviruset, ifølge Johns Hopkins Institute.
– Hva har denne metoden, som ble utviklet på slutten av 1800-tallet i kampen mot difteri, å gjøre med den dere skal til å teste mot det nye koronaviruset?
– Prinsippet er akkurat det samme. Den gangen brukte legene hester. Men man kan overføre immunitet fra alle typer dyr – og mennesker. Samme metode ble for eksempel også brukt mot svineinfluensa H1N1 og ebola, sier han.
Kappløpet om å komme først
De danske forskerne er slett ikke alene om å undersøke passiv immunisering.
Johns Hopkins Institute begynner snart på lignende forsøk i Baltimore i USA, og det forskes på passiv immunisering på New York og Japan.
I Kina har forskere, i et forsøk på 275 pasienter, allerede testet effektene av den eldgamle metoden. Da viste 91 av pasientene bedring etter behandlingen.
Overlege Lars Østergaard vil ikke uttale seg om når et serum kan være klart, men forteller at forskningen går i gang i løpet av få uker – og tester på mennesker vil skje etter kort tid.