Påstand 1: Koronavaksinen omprogrammerer DNA-et ditt
mRNA, messenger ribonucleic acid, er ikke det samme som DNA.
mRNA-vaksinene fra Moderna og Pfizer-BioNTech fungerer ved å frakte budbringer-RNA inn i menneskets celler for å lære dem å danne virusproteiner.
Når cellen danner proteinene, lærer immunforsvaret å kjenne igjen koronavirus og kan deretter motvirke en infeksjon utenfra.
Selv om mRNA og DNA er beslektet, kan ikke koronavaksinene omprogrammere DNA-et vårt.
Budbringer-RNA (mRNA) finnes i alle levende celler og fungerer som bindeledd mellom DNA-et i kromosomene og maskineriet som sørger for at vi produserer de proteinene vi trenger for å fungere.
I praksis forteller mRNA kroppen hvordan den skal produsere proteiner.
mRNA er derfor ikke det samme som DNA, og mRNA kan ikke kombineres med DNA-et vårt og endre den genetiske koden. Dessuten er mRNA relativt skjørt og kan bare leve i en celle i omkring tre døgn før det brytes ned.
At vaksinene fra Pfizer-BioNTech og AstraZeneca ikke kan å trenge inn i menneskets DNA, har også blitt bekreftet av forskere fra Queensland Brain Institute i Australia i en nylig utgitt vitenskapelig studie.
Påstand 2: mRNA er en ny og uprøvd teknologi
Selv om koronavaksinene fra Pfizer-BioNTech og Moderna er de første mRNA-vaksinene på markedet, er ikke teknologien ny.
Tidlige forsøk med teknologien fant sted allerede i 1989, og i 2005 klarte forskere ved University of Pennsylvania å frakte budbringer-RNA inn i menneskelige celler.
BioNTech og Moderna, som står bak de to mRNA-vaksinene mot korona, har dessuten arbeidet med teknologien i mer enn et tiår. Mens Moderna blant annet har arbeidet ved en vaksine mot zikavirus, har BioNTech arbeidet med en influensavaksine.
Påstand 3: Vi kjenner ikke til langtidsvirkningene av vaksinen
Medisiner som tas daglig, kan gi langtidsbivirkninger. Det skyldes at stoffene i medisinen kan hope seg opp i kroppen.
Men koronavaksinen krever bare to stikk. Og siden mRNA brytes raskt ned og forsvinner fra kroppen etter få dager, er det ingen grunn til å tro at vaksinen skulle medføre langtidsbivirkninger.
De bivirkningene som vaksinen kan medføre, vil komme til uttrykk de første ukene etter vaksinasjonen. For koronavaksinen er de mest kjente bivirkningene hodepine, feber og ømhet.
Mange er bekymret for langtidsbivirkninger av koronavaksinene.
Påstand 4: Vaksinen er farligere enn å få korona
Studier fra britiske helsemyndigheter viser at to doser Pfizer-BioNTech er med på å forhindre alvorlig sykdom og gir hele 96 prosent beskyttelse mot innleggelse.
Mens det ifølge WHO er mer enn fire millioner mennesker som har mistet livet av covid-19, er antallet som har dødd på grunn av vaksinen, i en helt annen størrelsesorden.
I Storbritannia, der mer enn 130 000 har dødd av korona, er det rapportert 1526 dødsfall hos mennesker som hadde fått vaksine mindre enn sju dager før. Ifølge den britiske regjeringen hadde de fleste av de døde i denne gruppen høy alder og kroniske sykdommer, og døde altså ikke på grunn av vaksinen.
Antallet dødsfall på grunn av vaksinen kan med andre ord ikke måle seg med antallet koronadødsfall.
En gravid kvinne vaksineres mot covid-19.
Påstand 5: Koronavaksinen kan gjøre deg steril
Koronavaksinen har ingen innflytelse på fertiliteten.
mRNA-vaksinene fungerer ved å lære kroppens celler å danne virusproteiner mot korona slik at immunforsvaret kan gjenkjenne covid-19s taggprotein.
Forvirringen oppstår fordi et annet taggprotein med navnet syncitin 1 har betydning for morkakens utvikling under en graviditet. Koronavaksinen kan imidlertid ikke bekjempe syncitin 1-proteinet.
Det eneste taggproteinet den er lagd for å bekjempe, er covid-19s taggprotein.
Pfizer-BioNTechs vaksine ble også testet på gravide allerede i forsøksfasen. Da lyktes det 23 av deltakerne å bli gravide, og den eneste kvinnen i forsøket som opplevde en spontanabort, hadde ikke fått vaksinen, men placebo.