Stemmer det at inuitter har 200 ord for snø?

Utallige bøker og TV-programmer påstår at inuittene har mellom 23 og 200 forskjellige ord for snø. Men det er rett og slett bare juks – eller snarere en misforståelse som senere ble brakt videre av ukritiske journalister, amatørforskere og skjønnlitterære forfattere som gang på gang har overdrevet inuittenes påståtte ordforråd.

Alt midt i 1980-årene klarte den amerikanske antropologen Laura Martin ved Cleveland State University å følge sporene bakover og finne frem til hvor feilen egentlig oppsto. Men det hindrer ikke myten i å bli gjentatt om og om igjen i ulike sammenhenger. Myten er rett og slett mer spennende enn virkeligheten.

Ifølge Laura Martin begynte det hele i 1911 da antropologen Franz Boas skrev et forord til Handbook of North American Indians. Der hevdet han at det eksisterte fire grunnleggende ord for snø i inuittenes språk. Neste mann ut var en amatørspråkforsker ved navn Benjamin Whorf, som i en artikkel i 1940 økte antall ord til syv. Senere har tallet bare vokst fordi den neste forfatteren bare skrev av etter den foregående, og dessuten la til litt for godt mål.

Det synes opplagt at inuittene har mange ord for snø, men egentlig er det ikke noen grunn til det. De aller fleste språk har ett hovedord – snø. Trengs det flere detaljer, er det bare å hekte på forstavelser eller endelser og få ord som tørrsnø, snøføyke, løssnø, kornsnø og så videre.

Inuittspråket er tilsvarende oppbygd. De kan uttrykke alt de ønsker ved hjelp av forstavelser og endelser. På Vest-Grønland bruker folk eksempelvis bare to hovedord for snø, nemlig qanik som betyr snø i luften, og aput som betyr snø på bakken.