Kan tunge skihoppere hoppe lenger?
Tunge skihoppere glir fortere enn de lette. Gir det et lengre hopp, eller blir farten oppveid av vektøkningen?
Et vellykket skihopp avhenger av en rekke fysiske betingelser som i høy grad samvirker med hverandre. Blant de viktigste er hopperens fart ned mot hoppet, hastigheten og vinkelen i satsøyeblikket, luftmotstanden, oppdriften samt vindhastigheten og i hvilken retning vinden kommer fra.
Skihopperens vekt har avgjørende innvirkning på alle disse forholdene, og mange ganger har både teori og praksis vist at det er en fordel å være så lett som mulig. Flere skihoppere er derfor veldig tynne med en BMI-verdi på cirka 16, og hoppsporten har i de senere årene vært plaget av ulike helsemessige problemer knyttet til for lav vekt, blant annet anoreksi.
En lett skihopper har lavere fart ned mot hoppet enn tyngre konkurrenter, men kommer til gjengjeld høyere opp i luften og svever derfor lenger. Forskjellene er ganske store og kan beregnes i matematiske modeller som simulerer hopp i forskjellige bakker verden rundt og tar hensyn til alle slags tenkelige forhold.
I hoppbakken Park City i Utah, USA, er hopplengden til en utøver på 75 kilo blitt beregnet til 106,2 meter, mens en tynnere og lettere konkurrent på bare 55 kilo vil klare en lengde på hele 125,7 meter. For å kompensere denne ulikheten regulerer man lengden på hoppernes ski under konkurranserenn. Korte ski gjør det nemlig vanskeligere for hopperen å hoppe langt, og derfor må de letteste hopperne nøye seg med å hoppe med tilsvarende korte ski.