Opptil 16 kameraer er plassert langs sidene på moderne fotballbaner, utelukkende i den hensikt å følge med på spillernes bevegelser ute på banen. Sekund for sekund blir spillerne tildelt et sett 3D-koordinater, det vil si at posisjonen deres blir beskrevet med x-, y- og z-koordinater.
Og fordi kameraene tar opp 25 bilder per sekund, måler systemet meget nøyaktig alt som skjer ute på banen.
Ballen og dommeren blir også registrert, og med datamaskiners hjelp omgjøres målingene til informasjon om bl.a. hvilken distanse den enkelte spilleren har tilbakelagt. Systemet kan også måle ballhastigheter.
Inspirert av missilsporing
Teknikken er delvis inspirert av systemer som brukes til sporing av missiler, og er svært presis.
Tester viser at målingene i høyden er 2–3 prosent feilaktige. Systemet ble presentert for publikum første gang under fotball-EM i 2008, men ble testet året i forveien, blant annet under Champions League.
En midtbanespiller løper vanligvis 10 km
Målingene av løpsinnsatsen viser at en utespiller ofte beveger seg 10 kilometer under en eliteseriekamp. Spilleren sprinter i snitt 800–1200 meter i løpet av kampen, men har konkret ballbesittelse over bare cirka 200 meter.
1. Opptil 16 kameraer filmer banen og spillerne fra hver sin bestemte vinkel. Kameraene leverer 25 bilder per sekund.
2. Bildene fra flere kameraer kombineres av en datamaskin som tildeler hver spiller egne x-, y- og z-koordinater.
3. Hver spiller følges sekund for sekund, og derfor kan datamaskinen beregne løpslengden for hver spiller.
4. Systemet leser også hvordan ballen beveger seg og kan følgelig fortelle hvor langt et skuddforsøk eller frispark var.