Roberto Baggio står foran karrierens viktigste spark. Han er kaptein på det italienske landslaget som befinner seg i finalen i fotball-VM i 1994.
Motstanderen er Brasil, og ved 0–0 etter ordinær spilletid pluss ekstraomganger, må vinnerne av VM-trofeet kåres med en straffesparkkonkurranse.
Åtte av konkurransens ti straffespark er unnagjort, og Brasil leder 3–2. Derfor må Baggio skåre hvis Italias drøm om å bli best i verden skal leve videre. Hele den italienske nasjonen tror på ham: Baggio setter helt klart den ballen i nettet.
Han går et par skritt bakover, tar tilløp og sparker til ballen alt hva han makter. Ballen suser høyt over mål, og den britiske reporteren skriker: ”Baggio – nooooo.”
7 veier til den perfekte scoringen Forskere ved Liverpools John Moores Universitet i England har blant annet studert videoopptak av samtlige engelske straffespark siden 1962 og definert hvordan man utfører det perfekte sparket. Lenger nede får du de 7 triksene.
Verdens beste fotballspiller står som forstenet og stirrer i bakken, mens supporterne til de ferske brasilianske verdensmestrene stormer skrikende ut på banen og omfavner hverandre.
Press som i en krigssone
I 1994 ble Baggios ulykksalige miss sett på som ren uflaks. Tyve år senere kan forskerne forklare hva som svikter psykologisk sett når spillere som Roberto Baggio feiler i det som på folkemunne kalles fotballspillets største skåringssjanse.
De store mesterskapene med titusener av tilskuere, milliarder av TV-seere og der millioner av kroner står på spill, utsetter den enkelte for et ekstremt press, og en straffesparkkonkurranse er den ypperste testen i selvkontroll og takling av stress.
1: Del opp oppgaven og konsentrer deg om rutinen du har øvd deg på: Plasser ballen riktig, sikt godt, ta tilløp og spark.
Bare én ting teller: om spilleren klarer å håndtere det metale presset. Gjør ikke spilleren det, overtar stressreaksjonene.
Den rasjonelle delen av hjernen kobles ut, og kroppen invaderes av stresshormoner. Åndedrettet blir overfladisk, musklene spenner seg og selv kroppsholdningen endres slik at balansen svikter før foten treffer ballen.
Presset er så voldsomt at en av de ledende forskerne på området, den norske idrettspsykologen Geir Jordet, sammenligner en spiller i en straffesparkkonkurranse med en fotograf, en flyger eller en lege som jobber i en krigssone.
2: Rett ryggen Skyt brystkassen frem og se selvsikker ut. Hjernen oppfatter det som om du har kontroll, noe som gir en selvforsterkende effekt: Testosteronnivået øker, og det samme gjør selvtilliten.
Jordet er konsulent for flere profflag i fotball. Sammen med forskere ved blant annet Rijksuniversiteit Groningen i Nederland har Jordet analysert hundrevis av videoopptak av straffesparkkonkurranser i årene fra 1976 til 2000.
Resultatene viser at prestasjonene varierer betydelig alt etter hvor stort presset er, og derfor er det mål og suksess å hente hvis fotballspillerne lærer seg å håndtere det som er ekstreme stressituasjoner.
De beste tar seg god tid
Forskerne har funnet klare fellestrekk hos spillere som skårer oftest i straffesparkkonkurranser: De går til 11-meteren for å sparke så godt som de overhodet kan.
England har tapt tre av fire straffesparkkonkurranser i EM. Engelskmannen Wayne Rooney scorer i EM-kvartfinalen i 2012 – men teamet hans taper kampen mot Italia.
Engelskmennene er raskest – og feiler mest
Det engelske landslaget tapte fem av seks straffesparkkonkurranser fra 1990 til 2012. Det kan skyldes at spillerne ikke takler nervepresset og skynder seg med å få sparket overstått.
200 videoopptak fra VM og EM viser at fra dommeren gir signalet, har en engelsk landslagsspiller skutt ballen innen gjennomsnittlig 0,28 sekunder.
Generell statistikk viser at spillere som har dårlig tid og bruker under 0,2 sekunder, har en suksessprosent på 57, mens spillere som bruker mer enn ett sekund, skårer på over 80 prosent av sparkene.
Det lyder kanskje selvinnlysende, men spillerne som gir etter for stresset, har et annet motiv: De vil gjerne ha straffesparket unnagjort så fort som mulig.
Psykologer bruker begrepene tilnærmings- og unngåelsesmål. Enten er man drevet av ønsket om å oppnå noe eller av behovet for å unngå noe.
3: Ta det med ro Av alle spark som ble tatt senere enn 1,5 sekunder etter at dommeren hadde blåst, gikk hele 80 prosent rett i mål.
Hvis fotballspilleren bare er opptatt av å skåre, konsentrerer han seg om det og stenger alt annet ute.
Er han plaget av stress, vil han være preget av behovet for å legge ubehaget bak seg. Han tar fart, skynder seg å sparke – og mislykkes.
SKÅR OVERLEGENT
I 1976 avgjorde tsjekkiske Antonín Panenka EM-finalen med et frekt spark midt på mål. Sparket har senere ofte avgjort finaler fordi det gir en moralsk innsprøytning i laget.
Denne atferden kan leses direkte ut av en undersøkelse fra 2007 som sammenlignet spillernes tid til forberedelser med utfallet av sparket. Konklusjonen var at spillere som følte seg mest presset, brukte under 50 prosent av tiden før de satte ballen i bevegelse.
4: Ta sikte på hjørnet Målmanden kan kun nå at dække 25 procent af det 17,9 m2 store mål, og sidder bolden helt oppe i hjørnet, er han chanceløs.
De kjappeste, altså de dårligste spillerne, brukte under 0,2 sekunder og skåret på 57 prosent av sparkene, mens de mer fattede kollegene brukte fra 1,5 til 7,3 sekunder og skåret på 80 prosent av straffesparkene.
Ro og god tid er avgjørende forhold når sparket forberedes – forutsatt at det er spilleren som styrer tiden. Hvis dommeren trekker ut tiden før han gir signal om at spilleren kan sette i gang, kan han øke presset og minske skåringssjansen hos selv den mest avbalanserte spilleren.
Nederlagsfrykt fører til feil
Jo større turnering, desto større press vil spillerne oppleve. Derfor ligger suksessprosenten i straffesparkkonkurransene i den mest prestisjetunge turneringen, VM, bare på 71,2, mens tilsvarende tall for europamesterskapene er 84,6.
I EM i 2016 krevde det ni straffespark fra hvert lag å avgjøre kvartfinalen mellom Tyskland og Italia. Her scorer italienske Andrea Barzagli på Tysklands keeper Manuel Neuer.
Med utgangspunkt i 36 straffesparkkonkurranser, totalt 359 skudd, i VM, EM og Mesterligaen gransket forskerne sammenhengen mellom spillerens atferd, straffesparkets betydning og resultatet.
Forskerne delte skuddene inn i to typer –positive og negative.
Med et positivt spark kunne spilleren føre sitt lag opp i ledelse eller sikre seieren, mens han med et negativt spark kunne innhente en ledelse og redde laget fra å tape.
5: Ta kort tilløp Du bør nærme deg ballen med fire til seks skritt fra en vinkel på 20–30 grader og sende den i vei med innsiden av foten.
Hvis spilleren unnlot å se på målet eller lukket øynene etter å ha lagt ballen til rette på 11-metersmerket, og samtidig hadde det travelt med å få sparket unna, ble atferden sett på som unnvikende.
44 prosent av spillerne som sto overfor et negativt ladet spark, snudde ryggen til målet etter å ha plassert ballen på straffemerket – og mislyktes med 48 prosent av alle sparkene.
Resultatene fikk forskerne til å anbefale trenerne å jobbe med nederlagsbearbeiding for å avdramatisere effekten av å mislykkes.
Kroppsspråket kan ”lure” hjernen
Verken utholdenhet eller teknikk har særlig betydning for om en spiller skårer i en straffesparkkonkurranse. Undersøkelser viser at det er noen av de beste fotballspillerne som misser på flest straffer.
6: Glem målvakten Spillere som tenker mest på å sette ballen i mål, skårer oftere enn de som er mest opptatt av å skyte forbi målvakten. Du må ignorere ham‚ han er symbolet på din fiasko.
Spillere som Diego Maradona, Michel Platini og Marco van Basten gjorde nesten alt riktig i kampene, men mislyktes i
karrierens aller viktigste straffespark.
Og stjernene feiler spesielt ofte hvis de nettopp har fått en utmerkelse eller eksempelvis er blitt kåret til ”Årets spiller”, som Roberto Baggio var i 1994. Forklaringen er at alle forventer mer av en stjernespiller enn av de andre på laget.
Danmark har to ganger vært ute i en straffesparkkonkurranse i en EM-sluttrunde. En tapt mot Spania i 1984 og en vunnet over Nederland i 1992.
Den britiske sportspsykologen Dan Abrahams har forsket i fotballspilleres mulighet til å påvirke hjernen og fremme et såkalt positivt stress som kan gjøre utøveren skjerpet og klar til kamp.
”Til syvende og sist er det hele snakk om kjemi. Du kan narre hjernen til å tro at du er sterk og selvsikker, og troen
utløser en kjemisk reaksjon som faktisk gjør deg både sterk og selvsikker når det kreves,” forklarer Dan Abrahams.
7: Spark hardt Drar ballen av sted i 100 km/t, tilbakelegger den de 11 meterne frem til målstreken på 0,4 sekunder. Det gir målvakten 0,2 sekunder på å se hvor ballen kommer, og nye 0,2 sekunder på å reagere.
Han får støtte av psykologen Amy Cuddy fra USA som har påvist at et selvsikkert kroppsspråk der man retter seg opp og skyter brystkassen frem, tar hoftefeste eller strekker armene opp i luften, utløser 20 prosent mer testosteron som bl.a. bedrer fokuseringsevnen og demper stresshormonet kortisol med 10 prosent.
Derfor råder Dan Abrahams alle spillere til å etablere en rutine der de bevisst bruker kroppsspråket til å jekke opp selvtilliten og styre hjernekjemien.
”Stå som Supermann,” sier han.