Hvilken kvinnemote har vært mest smertefull?

I Kina var det i mer enn 1000 år en utbredt mote å snøre inn føttene på små jenter så mye at de ble totalt forkrøplet.

Tradisjonen ble grunnlagt i de keiserlige palassene der konkubinenes innsnørte føtter gjorde at de måtte danse med små, trippende – og etter overklassens mening – opphissende skritt.

Brukne tær og råtne muskler

For å oppnå de ettertraktede ”lotusføttene” ble tærne, unntatt storetåen, på alle jenter alt fra tre– fireårsalderen bøyd inn under fotsålen med bandasjer slik at fotens lengde ble krympet til nesten en tredel. For å fremskynde prosessen måtte jentene gå på de innsnørte føttene for at de innvendige bena skulle brekke og musklene råtne opp.

Etter cirka to års innsnøring nådde tærne ned til hælen, og foten hadde da fått ønskelengden på åtte til ti centimeter.

Selv om de færreste kvinner oppnådde lotusføtter, måtte de vise tålmodighet og selvdisiplin. De små føttene ble skjult i silkesko, og jentene kunne ikke gå uten bandasjer, men det var et tegn på kvinnelighet etter datidens kinesiske smak og oppfatning.

Andre smertefulle skjønnhetsidealer

Kvinner fra bl.a. sara-djinge-stammen i Sentral-Afrika utvider sine underlepper med store skiver av tre eller lær.

“Sjiraffkvinner” fra Afrika og Sørøst-Asia fikk nakken gradvis strukket med stadig flere halsringer. Hvis sjiraffkvinnens mann mistenkte henne for utroskap, fjernet han bare ringene slik at den svake nakken brakk.