Den røde prikken kalles en bindi – ordet kommer av bindu, som betyr prikk eller punkt på det indiske språket sanskrit. Prikken kalles også kumkum eller tilak, og består tradisjonelt av sinoberrødt, som er en forbindelse av kvikksølv og svovel. Kvikksølv ble av hindualkymister i eldre tider ansett for å være guden Shivas sæd, mens svovel er et kvinnelig element.
Prikken forbindes med fruktbarhet og ekteskap, og bæres av unge jenter og gifte kvinner, mens enker ikke kan ha en bindi. Den må de ta av seg sammen med smykker og makeup for å signalisere sorg over tapet av ektemannen. Bindien er først og fremst en utsmykning av ansiktet, men forbindes også med Shivas kone, Parvati, og symboliserer dermed kvinnelig energi og beskyttelse av ekteskapet.
Bindi-tradisjonen har antakelig røtter i vedareligionen – forløperen for hinduismen – som ariske stammer førte med seg da de for 3500 år siden invaderte Nord-India. I det gamle ariske samfunnet skulle nemlig brudgommen plassere en flekk av sitt eget blod i brudens panne som symbol på ekteskapet. Både menn og kvinner kan markere sitt tilhørighetsforhold til en bestemt gud med et merke i pannen.
En rødgul u-form betyr at man tilber Vishnu. I dag kan bindien fås i alle regnbuens farger og i en rekke utforminger og materialer, blant annet i både ekte og uekte smykkestener.