Ifølge Matteus-evangeliet brakte vise menn fra Østen gaver til det nyfødte Jesusbarnet i form av gull, røkelse og myrra.
Myrra er den tørkede saften, altså harpiks, fra myrratreet, Commiphora abyssinica, som vokser i Øst-Afrika og Midtøsten.
Harpiksen var et av antikkens viktigste duftstoffer og omtales hele ni ganger i Bibelen, noe som er mer enn noen annen parfyme.
De rødbrune harpiksklumpene brenner ikke så godt i seg selv, men avgir en ytterst behagelig duft hvis de varmes opp for eksempel i glør.
Myrra består av harpiks som brenner dårlig. Men varmet opp i glødende kull avgir stoffet en behagelig duft.
I tillegg til evnen til å spre velduft inngikk myrra oppløst i olje blant annet i de religiøse ritualene rundt balsameringer og ved salvelse når for eksempel en monark eller en prest skulle innvies.
Myrra bekjemper bakterier
Myrra ble dessuten brukt i sminke, til å behandle sår og – blandet med vin – som smertestillende medisin.
De medisinske effektene antikkens leger tilla myrra, har faktisk blitt bekreftet de siste årene. En studie fra 2018 påviste for eksempel at myrra har antibakterielle egenskaper og blant annet dreper borreliabakterier, selv når de er i den hvilefasen som gjør at antibiotika virker dårlig.
Og et annet forsøk har dokumentert at myrra i form av legemiddelet Mirazid kurerer trichomoniasis, en type skjedekatarr, i 85 prosent av de tilfellene der andre preparater slår feil.
I tillegg har studier vist at myrra reduserer hevelser og har sterke smertestillende egenskaper.