Hvorfor tar vi på oss dustehatter nyttårsaften?
Skikken med nyttårshatter har røtter helt tilbake til Romerriket.
Skikken med å ta på en morohatt nyttårsaften stammer fra romernes oldtidsfest for fruktbarhetsgudinnen Saturn.
Den gangen feiret romerne guden ved å bytte klær og roller for én dag, slik at slavene ble dresset opp og oppvartet av herskapet – en tradisjon det i dag er en hatt igjen av.
Nyttår Jorden rundt:
Mange folkeslag pynter på spesielle måter eller bruker egne antrekk på nyttårsaften – ofte for å sikre seg velstand og fruktbarhet i det nye året.
Filippinene
Runde former er et symbol på velstand neste år. Mange filippinske familier legger derfor rund frukt på bordet nyttårsaften.
Tyskland Tyskerne smelter en skje med bly over et stearinlys nyttårsaften. Mønsteret som oppstår, skal være et varsel om hva det nye året vil bringe.
Tyrkia
Fargen på nyttårsundertøyet er avgjørende ifølge tyrkerne. Rødt er et håp om kjærlighet, mens gult lokker frem penger og hell.
Spania Folk spiser 12 vindruer – én til hvert klokkeslag – for å få sine ønsker oppfylt. En lignende tradisjon er utbredt i både Mexico og Chile.
Sør-Afrika
Særlig i Johannesburg er det tradisjon å innlede det nye året med å hive gamle møbler, vaser og annet inventar ut av vinduet.
Slaver står bak mer enn hatter til nyttår
Slavene i Romerriket og deres herrer byttet altså roller for én dag, noe som har skapt tradisjonen for våre nyttårshatter.
Men slavene står også bak noe mer epokegjørende – nemlig demokratiet. Uten deres arbeidsinnsats ville borgerne ikke hatt tid til å delta i og utvikle folkestyret i antikkens Hellas: