Ny kalender legger til en 13. måned

Vi bruker i dag en kalender som ble tenkt ut for 2000 år siden. Med hoppende helligdager og forskyvelser i regnskapsåret koster den hvert år samfunnet milliarder. Nå vil to forskere rydde opp i datorotet og gi oss en ny, forbedret kalender.

Vi bruker i dag en kalender som ble tenkt ut for 2000 år siden. Med hoppende helligdager og forskyvelser i regnskapsåret koster den hvert år samfunnet milliarder. Nå vil to forskere rydde opp i datorotet og gi oss en ny, forbedret kalender.

Mikkel Juul Jensen

Kalenderen vår er en håpløs levning fra middelalderen.

Arbeidsgivere og revisorer banner jevnlig over den gamle kalenderens skjeve og ulogiske oppbygning, som hele tiden krever korrigeringer i arbeidsplaner og regnskaper.

Nå vil astrofysikeren Richard Henry og økonomen Steve Hanke fra Johns Hopkins-universitetet i USA innføre en ny, rasjonell kalender som får orden på rotet og sparer verdensøkonomien for milliarder.

Den nye kalenderen begynner alltid på en mandag, og alle kvartalene har akkurat samme lengde. Duoen håper at hele kloden sier farvel til den gamle kalenderen og ønsker Hanke-Henry-kalenderen velkommen.

Hvis drømmen går i oppfyllelse, kan vi se fram til et mer logisk oppbygget år, som gjentar seg selv i det uendelige.

Duo bygger opp året logisk

Den nye kalenderen er i utgangspunktet bygget opp som den gamle, med 12 måneder og 52 uker med sju dager. Men for at alle år skal begynne på en mandag og slutte på en søndag, må antallet dager i året være delelig med sju.

En ekstra mini-måned kalt Xtr får kalenderen til å gå opp.

© Ebbe Rasch

Ekstra minimåned får kalender til å stemme

For å få den nye kalenderen til å passe med jordas gang rundt sola har forskerne innført en skudduke, som dessuten får en helt egen måned, Xtr.

Skudduken kommer med enten fem eller seks års mellomrom.

Derfor har forskerne forkortet året til 364 dager, mens det er 365 i den nåværende kalenderen. I gjennomsnitt bruker jorda 365,24 dager på en runde rundt sola, så de to forskerne må legge til flere dager til kalenderen.

Ellers vil kalenderåret gradvis bli mer og mer forskjøvet i forhold til årstidene, og julaften ender opp midt på sommeren.

Forskerduoens løsning er en skudduke som blir satt inn hvert femte eller sjette år. Ved å sette inn en hel uke sikrer forskerne at lengden på året fortsatt er delelig med sju.

Hanke og Henry har også justert lengden på de enkelte månedene, slik at året kan deles inn i fire identiske kvartaler som består av to måneder på 30 dager og én på 31.

Den regelmessige oppbygningen vil ifølge Henry og Hanke gjøre det mye enklere å føre bedriftsregnskaper og gjøre økonomiske utregninger.

Den kalenderen vi har nå, har kvartaler med ulik lengde, noe som tvinger økonomene til å innføre uhensiktsmessige lappeløsninger til skade for hele samfunnet.

Ny kalender er gull verdt

Beregninger av renter på lån eller utbytte på obligasjoner blir i dag forenklet ved for eksempel å anta at alle måneder har 30 dager.

Men forenklingen gjør samtidig regnestykket unøyaktig, og alle disse feilene kan bli dyre for både staten, bedrifter og de enkelte innbyggerne i samfunnet.

© Shutterstock

Du vil alltid ha bursdag på en tirsdag

Framover skal alle år være like. De amerikanske forskerne Richard Henry og Steve Hanke foreslår en ny, logisk kalender der hver dato faller på den samme ukedagen hvert år. Hvis du for eksempel har fødselsdag 21. august, vil du kunne feire på en tirsdag resten av livet.

Men forskerne poengterer at folk kan feire fødselsdagen sin når det passer dem, og de håper at en enorm økonomisk gevinst kan få folk til å tilgi de kjedelige fødselsdagene.

De to forskerne, som er eksperter innen astronomi og økonomi, har i årevis regnet på den nye, optimerte kalenderen, som
bare i USA vil spare samfunnet for over hundre milliarder dollar hvert år.

Kalenderen vi bruker i dag, fikk store konsekvenser på aksjemarkedet i 2012, da prisen på aksjene til elektronikkgiganten Apple falt med ti prosent på grunn av et kvartalsregnskap som skuffet sammenlignet med samme kvartal året før.

Men den store forskjellen i inntektene skyldtes utelukkende at kvartalet i 2011 var en hel uke lengre. Den ekstra uken i 2011 hadde blitt lagt til for å korrigere for kalenderens skjevheter.

Hanke og Henrys nye, rasjonelle kalender deler opp året i regelmessige avsnitt som gjør det mulig å gjennomføre enkle regnestykker uten feil.

Forskerduoen ser også fram til et år som blir mye lettere å planlegge. På grunn av den gamle kalenderen går enorme mengder tid og krefter med til å utforme arbeidsplaner for hvert enkelt år.

En skoleleder må for eksempel gang på gang kjempe for å få den innviklede kabalen av eksamener, leseplaner, fridager og ferier til å gå opp. Men når alle år blir like, kan dette gjøres en gang for alle.

Året vårt går tilbake til oldtiden

I tidens løp er det gjort mange forsøk på å reformere kalenderen, og bakgrunnen har, som i Hanke og Henrys tilfelle, typisk vært et ønske om å gjøre alle år like.

Men igjen og igjen har det vist seg at den kalenderen vi har, er så innarbeidet at det er vanskelig å bli kvitt den. Derfor er vi fortsatt belemret med en kalender som i praksis har over 2000 år på baken.

Det nåværende kaoset av tidssoner, sommertid og svingninger i kalenderen, år etter år, ville være forbi. Steve Hanke og Richard Henry // Forskerne bak ny kalender Artikkel i Globe Asia

Den følger nemlig fortsatt den tidsregningen som den romerske diktatoren Julius Cæsar innførte i år 45 f.Kr. Opprinnelig fulgte romernes kalender månens faser, og året hadde bare 355 døgn.

Men det korte kalenderåret kom raskt ut av takt med årstidene, og en drastisk endring var nødvendig. I år 46 f.Kr. – året før Cæsars kalender ble innført – sørget diktatoren for 67 skuddager for å få året tilbake på sporet før det nye systemet skulle innføres.

I den såkalte julianske kalenderen fikk månedene den lengden de har i dag, og hvert fjerde år fikk en skuddag. Men selv om beregningen av årets lengde var utrolig nøyaktig, kom Cæsars kalender med tiden ut av sporet.

Året var i gjennomsnitt omkring 11 minutter for langt, og det innebar at det med 128 års mellomrom ble forskjøvet med en dag i forhold til jordas syklus rundt sola.

For å løse problemet oppdaterte pave Gregor 13. i 1582 kalendersystemet slik at det fikk den formen det har i dag.

Den gregorianske kalenderen hopper over skuddagen i år tallet 100 går opp i, men 400 ikke går opp i. År 2000 var derfor skuddår, mens år 2100 ikke er det – vel å merke hvis ikke vi innen den tid har skiftet til Hanke-Henry-kalenderen.

Tross oppdateringen avviker den gregorianske kalenderen fortsatt fra solåret med rundt tre døgn per 10 000 år, og den vil med tiden også komme ut av takt.

Kalender kan bli til virkelighet

Henry og Hanke er slett ikke de første til å foreslå en ny, forbedret kalender.

I 1930 begynte amerikaneren Elisabeth Achelis å arbeide for å innføre en rasjonelt oppbygget verdenskalender. Som i Hanke-Henry-kalenderen ble året delt inn i fire identiske kvartaler, og 1. januar lå alltid på den samme ukedagen.

Men for å få verdenskalenderen til å følge solåret, valgte Achelis å innføre såkalte verdensdager. De spesielle dagene ble presset inn mellom lørdag og søndag i bestemte uker og skulle være fridager.

Verdenskalenderen endte med å bli et av de hittil mest populære forslagene til en logisk kalender og var ikke langt unna å bli innført i hele verden.

Men da den amerikanske regjeringen i 1955 meddelte FN at USA likevel ikke ville gi støtte til den nye kalenderen, ble reformen droppet.

© Shutterstock

Én global tidssone skal samle verden

Henry og Hanke drømmer ikke bare om å innføre en ny kalender. De vil også ha oss til å stille om klokkene. I dag er kloden vår delt opp i 24 tidssoner, men duoen vil avskaffe alle sammen og innføre én universell tidssone.

Det globale klokkeslettet skal fastlegges av ultrapresise atomur som stiller seg inn etter den vibrerende energien i atomenes elektroner. Den nye tiden betyr blant annet at klokken vil være tolv samtidig i New York og Moskva, selv om det er dag det ene stedet og natt det andre.

Tanken bak å synkronisere klokkene er at internasjonal handel og kommunikasjon skal bli mer strømlinjeformet, og at planlegging av for eksempel reiser og konferanser på tvers av landegrenser skal bli enklere. Flere store land, som Russland og Kina, har allerede tatt et skritt i riktig retning og avskaffet flere av tidssonene sine.

Henry og Hanke håper at resten av verden vil få øynene opp for de gode russiske og kinesiske erfaringene og få del i den store økonomiske gevinsten ved systemet.

En viktig årsak til at det ikke ble noe av, var religiøs motstand. På grunn av verdensdagene ville enkelte uker vare i åtte dager, og det ville bryte med Bibelens sjudagersuke.

Hanke og Henry har unngått denne feilen, for hver eneste uke i den nye kalenderen varer i sju dager. Derfor har duoen mye bedre sjanser for å lykkes.

Motstanden ligger nå kun i de store kostnadene ved å gjennomføre en global endring i kalenderen. Men forskerne lover at den nye kalenderen raskt vil tjene inn hundrevis av milliarder til verdensøkonomien.