Når begynte vi å ta i bruk penger?
Når begynte vi å bruke mynter og sedler å betale med, og hvem fant opp dette?
I gamle samfunn og kulturer brukte man naturalia som kveg, fjær og perler som betalingsmidler. Men på et tidspunkt i det andre årtusen før Kristus begynte de østlige middelhavs-kulturene å bruke metall som betalingsmiddel. De første konkrete myntene fra vår kultursfære ble preget i Efesos og Sardes i Lilleasia rundt 650–625 f.Kr. Mens man før måtte kontrollere metallbitene grundig før hver handel, var nå vekten og ektheten å anse som offisielt garantert av utstederen gjennom myntens preg. De første myntene ble produsert i naturlig forekommende legeringer av gull og sølv, såkalt elektrum, men man gikk raskt over til å lage gull-, sølv- og bronsemynter. Eksempelvis besto de første greske myntene fra 600-tallet f.Kr. av edelmetall. Rundt 700–500 f.Kr. gikk kineserne i gang med å lage de såkalte kniv- og spademyntene som var miniatyrkopier av redskaper som var blitt brukt tidligere som naturalia eller i byttehandler. Kineserne var også de første som trykket pengesedler, de ble satt i omløp rundt år 1000 e.Kr. De første sedlene var lagd av skinnet fra hvite hjorter, men fra 1368 under Mingdynastiet begynte man å produsere papir til seddeltrykking av den bearbeidede barken til morbærtreet. Først lenge etter dette, på 1600-tallet, ble de første pengesedlene utstedt i Europa.