Hva symboliserer enhjørningen?
En enhjørning er et fabeldyr som pleier å avbildes som en hvit hest med et langt, vridd horn i pannen.
Det hører med til myten at det er et spesielt rent og edelt dyr, meget sky og meget hurtig, og som bare kan temmes av en jomfru.
Horn beskytter mot gift
Man kan lese om enhjørningen i gammel indisk litteratur, og i Europa var det den greske legen Ktesias som første gang skrev om dyret i 398 f.Kr.
Han fortalte at enhjørningen er på størrelse med et esel, at den er vill, lynrask, voldsom og umulig å fange levende.
Han skrev også at den har et langt horn med stor kraft i pannen – blant annet skulle hornet beskytte dyret mot forgiftninger. I middelalderen i Europa blomstret forestillingen om enhjørningen opp.
Man kunne for eksempel kjøpe lange og snodde og høyt prisede enhjørninghorn som middel mot forgiftninger og styrking av potensen.
Men allerede i 1638 avslørte den danske naturforskeren Ole Worm at de lange hornene ikke kom fra enhjørninger, men derimot fra narhvalen.
Har enhjørningen vært et ekte dyr?
Legenden om enhjørningen kan også stamme fra et virkelig dyr.
Inspirasjonen kan ha kommet fra den arabiske oryxen, en lys hestelignende antilope med to helt rette og svært lange horn.
Myten om enhjørningen kan blant annet ha fått inspirasjon fra den lysende hvite arabiske oryxantilopen.
Når dyret står med siden til, kan det se ut som om det bare har ett horn i pannen.
Myten kan også ha oppstått ved observasjoner av dyr som på grunn av genetiske mutasjoner er blitt født med ett horn i stedet for de vanlige to.