Hvorfor er blått en guttefarge?

Blåfargen brukes i Midtøsten på dører, perler og amuletter fordi den antas å avverge ondt, for eksempel ”det onde øye”, som man kan bli utsatt for på grunn av misunnelse og ondskap. Samme tankegang ligger trolig bak bruken av blå klær til guttebarn i Vesten. Tidligere brukte man nemlig blått til gutter fordi blått er himmelens og dermed Guds farge. Blått beskyttet mot ondskap som særlig skulle ramme små gutter – de ble nemlig ansett som mer verdifulle og betydningsfulle enn jenter. I Midtøsten regnes gutter fremdeles som viktigere enn jenter, og for at små gutter skal beskyttes mot onde blikk, går mange av dem i jenteklær. De fleste samfunn forbinder bestemte farger med spesielle egenskaper. I Vesten er svart sørgefargen, mens hvitt står for renhet, gult for falskhet, og rødt for kjærlighet og lidenskap. I denne folkelige fargesymbolikken er det ingen spesielle egenskaper forbundet med lyseblått og rosa, men når det gjelder andre måter at se farger på, er lyserødt, eller rosa, forbundet med noe feminint: Goethe regner den i sin fargelære for unge kvinners farge, mens kinesisk symbolikk tillegger den blidhet og lett, feminin energi. Blåfargen er ikke spesielt knyttet til noe kjønn. Goethe beskriver den som rolig, fjern og distanserende, mens den kinesiske fargesymbolikken forbinder blåfargen med intuisjon, inspirasjon og ro.