Hvordan fikk hjertet sin form?
Hjertet i kroppen er ikke helt formet som det hjertet vi forbinder med kjærlighet. Men hvor kommer hjerteformen fra da?
Ingen kjenner den eksakte opprinnelsen til hjerteformen som knyttes til kjærlighet og romantikk. Det stiliserte, symbolske hjertet har bare en skjematisk likhet med det fysiske hjertet.
De to karakteristiske buene øverst finnes ikke i hjertet som banker i brystet på oss, men buene kan minne om kvinnelige former. Hjerteformen har for øvrig en viss likhet med den egyptiske hieroglyfen for hjerte.
I oldtidens Egypt var hjertet så viktig for både kropp og sjel at det som eneste organ ble værende i kroppen da den ble balsamert. Hjertet måtte nemlig veies opp med en fjær før den dødes sjel kunne slippes inn i dødsriket.
En annen form fra oldtiden har imidlertid stor likhet med det symbolske hjertet, nemlig frøet til legeplanten Silphium, en nå utdødd fennikelart som vokste i Kyrene, som er et kystområde i våre dagers Libya. Planten var en viktig eksportartikkel for Kyrene og ble avbildet på mynter som både plante og frø. Frøet ligner umiskjennelig på det romantiske hjertet.
Silphium-planten ble benyttet som både grønnsak og krydderurt, og hadde ifølge den greske geografen Strabo også helbredende egenskaper. Den romerske historikeren Plinius den eldre nevner at den også ble brukt mot uønsket graviditet. Det er denne bruken historikerne tror knytter planten til forestillingene om romantisk kjærlighet.