En annen viktig årsak var at mayaene forgiftet drikkevannet sitt.
Vannkvaliteten ble dårligere og dårligere
Forskerne analyserte avleiringer i ti av byens store vannreservoarer, som beboerne var fullstendig avhengige av. Byen lå avskåret fra sjøer og elver og var derfor sårbar overfor tørkeperioder.
Uten regn ble ikke reservoarene fylt opp, og det vannet som var igjen, ble dårligere og dårligere.
Studiene av avleiringene viste at konsentrasjonen av to arter av blågrønnalger steg markant opp mot byens kollaps, så vannet må ifølge forskerne ha vært helt udrikkelig til slutt.
Og det var ikke det eneste problemet. I tillegg til algene var vannet forgiftet av kvikksølv, og her lå skylden hos mayaene selv.
Utsmykking forgiftet vannet
Til utsmykkingen av byens murer hadde de en forkjærlighet for sterke røde farger, og i produksjonen av den røde malingen brukte de mineralet sinober, med det kjemiske navnet kvikksølvsulfid.
Gjennom århundre har regn skylt maling av murene, slik at kvikksølvet har blitt hopet opp i vannreservoarene.
Særlig i bassengene like ved byens sentrale templer, der den herskende eliten bodde, var kvikksølvkonsentrasjonen høy. Forskerne mener derfor at medlemmer av byens overklasse var blant de første ofrene for forgiftningen.