Inuit spiser

Hvorfor fikk ikke inuitter skjørbuk?

Inuittene hadde ikke direkte tilgang på fersk frukt og grønnsaker. I stedet spiste de dyreinnvoller, som også inneholder det livsviktige C-vitaminet.

Inuittene hadde ikke direkte tilgang på fersk frukt og grønnsaker. I stedet spiste de dyreinnvoller, som også inneholder det livsviktige C-vitaminet.

Bryan & Cherry Alexander/ArcticPhoto

På 1500-, 1600- og 1700-tallet ble sjømenn ofte rammet av skjørbuk fordi de ikke fikk i seg C-vitamin. Vitaminet, som blant annet hjelper med å reparere blodkar og er en viktig antioksidant, får vi først og fremst fra frukt og grønt, som var utilgjengelig på havet.

Skjørbuk gir hudblødninger, depresjon, vekttap, tretthet og svakhet. Tannkjøttet svulmer opp og blir fiolett og svampaktig, mens tennene faller ut. Dessuten gror ikke sår som de pleier.

Inuitter overlevde på tarmer og mager

Inuittene på Grønland hadde ikke tilgang på frukt og grønt, men levde utelukkende av kjøtt, og likevel fikk de ikke skjørbuk.

Forklaringen er at C-vitamin ikke bare finnes i frukt og grønt, men også i dyreinnvoller.

De fleste dyrene kan nemlig, i motsetning til mennesker, danne C-vitamin i leveren. Derfor finnes det livsviktige vitaminet for eksempel i dyremager og dyretarmer.

Inuittene hadde dermed en nærmest uuttømmelig kilde til vitaminet.

De spiste for eksempel reinsdyrmager og tarmer fra ryper.

Vitaminer skjuler seg i dyrene

A-vitamin

Vitaminet som er viktig for blant annet øyne og knokler, finnes for eksempel i kjøttet fra havpattedyr som seler.

C-vitamin

Finnes i mager og tarmer hos for eksempel reinsdyr og ryper.

D-vitamin

I mangel av sollys fikk inuitter D-vitamin særlig fra fisk.

Inuittene fikk også i seg nok A- og D-vitamin – selv om A-vitamin vanligvis finnes i grønnsaker og D-vitamin er avhengig av sollys, som det er lite av om vinteren i Arktis.

Vitaminene finnes nemlig også i dyr, særlig fisk og havpattedyr, som utgjorde en hoveddel av inuittenes tradisjonelle kosthold.