På 1500-, 1600- og 1700-tallet ble sjømenn ofte rammet av skjørbuk fordi de ikke fikk i seg C-vitamin. Vitaminet, som blant annet hjelper med å reparere blodkar og er en viktig antioksidant, får vi først og fremst fra frukt og grønt, som var utilgjengelig på havet.
Skjørbuk gir hudblødninger, depresjon, vekttap, tretthet og svakhet. Tannkjøttet svulmer opp og blir fiolett og svampaktig, mens tennene faller ut. Dessuten gror ikke sår som de pleier.
Inuitter overlevde på tarmer og mager
Inuittene på Grønland hadde ikke tilgang på frukt og grønt, men levde utelukkende av kjøtt, og likevel fikk de ikke skjørbuk.
Forklaringen er at C-vitamin ikke bare finnes i frukt og grønt, men også i dyreinnvoller.
De fleste dyrene kan nemlig, i motsetning til mennesker, danne C-vitamin i leveren. Derfor finnes det livsviktige vitaminet for eksempel i dyremager og dyretarmer.
Inuittene hadde dermed en nærmest uuttømmelig kilde til vitaminet.
De spiste for eksempel reinsdyrmager og tarmer fra ryper.