Totempælen er blitt et symbol på indianerne som lever langs nordvestkystene av British Columbia og Alaska i Nord-Amerika. Pælene, eller slektsstøttene som de også kalles, blir brukt til å pynte bolighus med eller som frittstående minnesmerker over avdøde.
Totempælenes utskårne figurer er slektssymboler parallelt med europeiske våpenskjold. Slektene og klanene hadde stor betydning hos nordvestkystindianerne. Alle mennesker tilhørte en bestemt gruppe som hadde et dyr som kjennetegn, for eksempel en ørn eller en ravn, som var gruppemedlemmenes ”totem”.
Forbindelsen til totembegrepet ligger tilbake i urtiden da grensene mellom menneske og natur var mer flytende. Opplevde man i drømme å bli gift med et dyr, kunne man hevde retten til slektskap med dyret, som dermed ble ens totem. Totempælene er uttrykk for disse forbindelsene som en bestemt slekt har med slike dyr, og for rettighetene til legendene, dansene og sangene som disse forbindelsene medfører.
Frittstående totempæler ble først og fremst reist for å hedre minnet om en avdød. Pælene burde formes av en kjent treskjærer og deretter innvies med en kostbar fest. Totempæler som del av hus var trolig en skikk som fantes lenge før europeerne kom til nordvestkysten av Nord-Amerika, mens frittstående pæler trolig er av nokså ny opprinnelse.