HBOs nye komediesatsing Avenue 5 foregår på et cruiseromskip og starter med lyden av nesten 5000 passasjerer som plutselig blir vektløse og treffer skipssiden, skyver skipet ut av kurs og forvandler en luksustur rundt Jupiter om til et tre år langt mareritt.
Avenue 5 er ikke det science fictionfans kaller hard science fiction. Det er først og fremst en komedie om feilbarlige mennesker, skapt av Armando Iannucci, som tidligere har stått bak politisk satire som i serien Veep og filmen Stalins død.
Serien foregår i en ikke så fjern framtid, og bortsett fra det gigantiske cruiseromskipet er ikke serien spekket med vill framtidsteknologi. Ideen om et romskip i en nøye utregnet såkalt slingshotbane rundt Jupiter, er for eksempel solid fundert i hvordan vi regner ut baner for romsonders ferd ut av solsystemet.
Tyngdekraft på film er en utfordring
Skildringen av tyngdekraft og vektløshet er et evig problem i romfilmer- og serier, ettersom det er dyrt å lage.
Når NASA trener astronauter, foregår det i et gigantisk svømmebasseng eller i en såkalt 'vomit comet' – et fly som fra stor høyde dykker mot jordoverflaten og gir passasjerene perioder på omkring 30 sekunder med ekte vektløshet. To måter som av innlysende grunner er ubrukelige til filmopptak med dialog.
Så Hollywood har to muligheter: Spesialeffekter eller å finne opp kunstig tyngdekraft. Noen mer realistiske serier har rotasjonsbasert tyngdekraft i store skip/romstasjoner eller, som i serien The Expanse, hvor alle er utstyrt med magnetstøvler.
Streamingekspert guider til TV med tyngde
Hans Lauring er tidligere redaktør for magasinet Stream og har skrevet om teknologiutvikling i mer enn 15 år.
I STREAMINGTJENESTEN vil han guide leserne til de beste filmen og seriene som berører vitenskapens verden.
Det brune beskyttelsesskjoldet stanser stråling
I Avenue 5 har man valgt løsningen med kunstig tyngdekraft (og klokelig nok unnlatt å forsøke å forklare hvor den kommer fra), men det betyr ikke at man ignorerer fysikkens lover.
Serien demonstrerer for eksempel tidlig at et skip av den størrelsen vil ha sin egen mikrotyngdekraft, så når man vil gjennomføre en «begravelse til sjøs» går tre kister øyeblikkelig i et evig bane rundt skipet foran det store utsiktsvinduet.
I en annen episode forklares det at skipet bruker avføring til å skjerme skipet mot farlig kosmiske stråling. Og selv om man kunne tro at det konseptet er hentet fra en forfatters forskrudde fantasi, er det faktisk hentet fra Nasa, som vurderte å oppbevare frossen avføring i veggene på en ferd mot Mars for nettopp å stanse stråling.
Komikk i vektløs tilstand
Avenue 5 er ikke først og fremst science fiction, men serien velger å bruke en helt håndgripelig tilnærming til rommet og fysikkens lover som grunnlag en lang rekke av de morsomste scenene.
Seriens hovedperson er kapteinen Ryan Clark – fremragende spilt av Hugh Laurie – som ikke vet noen ting om romfart, men er ansatt fordi han er fremragende til å utstråle selvsikkerhet. Og skipets eier, Herman Judd (Josh Gad), har ikke funnet opp romturisme, men har investert milliarder i de som vet hvordan man får det til å skje.
Kort sagt er det karakteristiske for flere av seriens hovedpersoner at ikke kjenner til fysikkens lover – noe som er en kilde til konstant frustrasjon for skipets sjeftekniker Billie, spilt av Lenora Crichlow og et konstant utgangspunkt for de katastrofene som rammer seriens hovedpersoner.
Avenue 5 er ikke perfekt, og det er ikke engang Armando Iannuccis beste serie. Men den er intelligent skrevet, og første sesong setter scenen for en årelang odyssé på et cruiseskip på sammenbruddets rand. Det er morsomt og har potensialet for å bli veldig bra.
Første sesong av Avenue 5 kan man se på HBO Nordic.