Som fersk amatørarkeolog med metalldetektor har du flaks hvis du finner en gammel mynt eller en hestesko. Men for Ole Ginnerup Schytz ventet et større funn da han med sin splitter nye metalldetektor gikk en tur på jordene til en venn litt utenfor Jelling i Danmark.
Her kom han på sporet av et av danmarkshistoriens kvalitativt største gullfunn, som nå er blitt gravd ut av arkeologer fra Vejlemuseene.
Opp av bakken kom den ene fantastiske gullgjenstanden etter den andre. Romerske gullmynter som var blitt omgjort til vakre smykker og rikt dekorerte gullmedaljer med runeinnskrifter og motiver som kan stamme fra norrøn mytologi.
Gravd ned etter klimakatastrofe
Den enorme skatten, som må ha vært uvurderlig i sin samtid, ble gravd ned i et langhus engang på 500-tallet e.Kr. - trolig av en rikmann.
"Bare et medlem av samfunnets absolutte elite har kunnet samle en skatt som den som er funnet her", uttaler forskningssjef Mads Ravn fra Vejlemuseene.
Elektromagnetisme finner skatten
Metalldetektorer kan finne selv bitte små metallobjekter begravd 15-20 cm under bakken og likevel fortelle hvilken type metall objektet er laget av.
Når en metalldetektor blir tent, går apparatets viktigste del – den runde søkespolen nederst på detektoren – i gang med å arbeide. Spolen skaper et elektromagnetisk felt som trenger ned i bakken.
Når feltet treffer f.eks. en nedgravet mynt, genererer den sitt eget elektromagnetiske felt som søkespolen fanger opp og varsler detektoristen om.
Metalldetektoren analyserer samtidig signalet fra søkespolen og måler tidsforskjellen mellom den tiden det tar å “lade opp” mynten, inntil signalet oppfanges og sendes i retur.
Ut fra tidsforskjellen kan detektoren avgjøre myntens størrelse, og om den består av gull, sølv eller en annen type metall. Detektoren kan også fastslå hvor dypt nede metallet ligger.