Menneskets forfengelighet kan spores 7000 år tilbake

Grøt, fluelort og harpiks. Kosmetikk og skjønnhetsprodukter går mange tusen år tilbake i tiden, og ingrediensene var svært oppfinnsomme.

I sminkepaletter av glass ble for eksempel johannesbrødfrukt og honning blandet til en salve mot strekkmerker.

© KG/SCANPIX & NEW YORK PUBLIC LIBRARY/SCANPIX & ÄGYPTISCHES MUSEUM/UNIVERSITÄT BONN

Bruken av kosmetikk er antagelig like gammel som selve forfengeligheten, men de eldste arkeologiske sporene er om lag 7000 år gamle egyptiske sminkepaletter, som ble brukt til grønn og svart øyesminke.

Om lag 2000 år f.Kr. hadde egypterne utvidet kosmetikkrepertoaret betraktelig.

Nå nøyde de seg ikke med å male øynene, for et velstelt ytre var et symbol på at man hadde orden i sysakene.

Fluelort fjernet kroppshår

De brukte deodorant i form av tørkede kuler av parfymert grøt som ble plassert i armhulen. Grøten suget svetten til seg, mens parfymen spredte en behagelig duft.

Rynkemiddel bestod av harpiks fra røkelsestreet, voks og knust gress, som ble påført daglig. Egypterne fjernet også kroppshår.

Hårfjerningen foregikk med en krem av kokte og knuste fugleknokler, fluelort, gummiharpiks, morbærjuice og agurk, som ble varmet opp og påført huden.

PARFYME DUFTET AV LILJER OG KANEL

A) Egypternes sminke fungerte også som beskyttelse. Papyrus Ebers, en medisinsk tekst fra om lag 1500 f.Kr., beskriver over 100 midler mot øyeproblemer. Et av dem er den sølvhvite blyglansen, som skulle virke som insektmiddel.

B) Parfymeflasker kunne være små kunstverk av blant annet bearbeidet alabast. Blant de mest populære duftene var Susinum, som ble laget av liljer og kanel, og Cyprinum, som var basert på hennaolje og kardemomme.