Bil i brand efter en demonstration, der udviklede sig til optøjer

Kaos i gatene: Derfor utvikler protester seg voldelig

Voldelige demonstrasjoner rommer en rekke ingredienser som går igjen når protester blir til opptøyer, viser forskning.

Voldelige demonstrasjoner rommer en rekke ingredienser som går igjen når protester blir til opptøyer, viser forskning.

Shutterstock

Brente biler, knuste ruter og sammenstøt med politiet.

Slik har gatene i Danmark og Nederland sett ut de siste ukene etter at demonstrasjoner utviklet seg voldelig.

Bak de kaotiske tilstandene og maskerte ansiktene gjemmer det seg en vitenskapelig forklaring på hvordan store forsamlinger noen ganger eskalerer i en voldsspiral.

Særlig én følelse fører til vold

Sosiologer arbeider typisk ut fra tre teorier som forklarer hvorfor demonstrasjoner utvikler seg til opptøyer:

  • Den sinte skaren: Personer mister sin selvforståelse og fornuft og gjør derfor ting de ikke ville gjøre som individer.
  • Den onde skaren: Opptøyer tiltrekker personer med kriminelle og voldelige tilbøyeligheter, som lar personlighetstrekkene sine komme til uttrykk i fellesskap.
  • De onde bakmennene: En kombinasjon av ovenstående. Personer med onde intensjoner tilskynder andre til voldshandlinger i en demonstrasjon.

Deltakere i voldelige demonstrasjoner har bestemte psykologiske trekk. Forskning har for eksempel vist at voldelige demonstranter er mer tilbøyelige til å ha forakt overfor folk med andre meninger.

Mand udviser foragt via ansigtstræk

Et ansikt som utviser forakt, vil typisk trekke seg sammen på én side, slik at den ene munnviken trekkes opp.

© Shutterstock

Forakt er en såkalt sosial følelse – altså basert på andres handlinger og atferd – og gir enda sterkere utslag i hjernens følelsessenter, amygdala, enn for eksempel vemmelse.

Opplevd urettferdighet er ren gift

Voldelige demonstrasjoner oppstår ikke ut av ingenting, men har et bakenforliggende utgangspunkt.

En utløsende begivenhet – politimord, eksproprieringer, korrupsjon eller koronarestriksjoner – iverksetter demonstrasjonen, som eskalerer ut i vold.

Studier viser at demonstranter tyr til vold når de ikke føler de blir hørt i et system som virker urettferdig og marginaliserende.

Politiets nærvær spiller også en viktig rolle i demonstrasjonens eskalering. Studier har vist at en oppfattet hardhendt behandling fra politiet i demonstrantenes øyne rettferdiggjør å endre protesten i en voldelig retning.

🎬 Se en demonstrasjon bli voldelig:

Koronakonspirasjoner forbinder nye grupper

Under koronapandemien har ulike onlinegrupper funnet sammen om et felles formål.

En rapport fra FN og en note fra Europarådet advarer om at høyrefløysekstremister under pandemien har forsøkt å rekruttere og radikalisere nye støtter online med konspirasjonsteorier om koronavirus som propaganda.

Grupperingene på den ekstreme høyrefløyen har drevet en stigning i voldelige angrep og terror i den vestlige verden på 320 prosent over de siste fem årene.

En del av demonstrantene ved stormingen av Capitol Hill kom fra ekstremistgrupper, andre var «helt vanlige amerikanere».

© Shutterstock

Forskning viser at onlinesamtaler om urettferdigheter skaper en fornemmelse av en felles harme, som kan behandles hvis meningsfellene handler sammen.

Samtalene får dessuten flere til i praksis å gå på barrikadene.

Forskere: Vold undergraver målet

En spørreskjemaundersøkelse fra Stanford University basert på fiktive beretninger om rasistiske og antirasistiske demonstranter viser imidlertid at bruken av vold snur flertallet mot saken, selv om det var bred støtte før.

I praksis motarbeider voldelige demonstranter altså det målet de kjemper for.