Seriemordere føler trang til å drepe igjen og igjen, og forskere peker på genet MAOA som en del av forklaringen.
Genet kontrollerer mengden av tre signalstoffer i hjernen – serotonin, dopamin og adrenalin.
Stoff kalles nevrotransmittere og fungerer som en slags trafikklys som regulerer hvor nervesignalene tar veien. De spiller dermed en viktig rolle for tanker og handlinger.
Seriemordere har en mutasjon
Men en medfødt mutasjon kan sette MAOA-genet delvis ut av kraft, slik at mengden av nevrotransmittere stiger.
Det kan gjøre personen mer impulsiv og aggressiv, og flere seriemordere har vist seg å ha det muterte genet.
MAOA-genets betydning forklarer også hvorfor over 90 prosent av alle seriemordere er menn.
Genet sitter nemlig på X-kromosomet, som menn bare har ett av mens kvinner har to. For menn er det nok med en enkelt mutasjon for å havne i faresonen.
Hard barndom aktiverer genet
Mutasjonen er imidlertid ikke nok til å skape en ny seriemorder, for oppveksten spiller en avgjørende rolle.
Men hvis mutasjonen kombineres med misbruk eller omsorgssvikt i barndommen, får personen større risiko for voldelig og psykopatisk atferd senere i livet.
En amerikansk studie viser slik at den uheldige cocktailen tidobler en persons risiko for å ende i fengsel for grov voldskriminalitet.
Ifølge flere studier har de fleste seriemorderne blitt utsatt for grov omsorgssvikt som barn.