Været har gått i vranglås
I den siste måneden har ikke Skandinavia fått en dråpe regn. Og hvis du synes skyhøye temperaturer dag etter dag virker unormalt, har du helt rett. Været har rett og slett gått i vranglås. Ifølge meteorologene må vi venne oss til lange tørkeperioder – avløst av uker med pøsende regn. Få forklaringen her.
For tiden speider meteorologer, bønder og hageeiere forgjeves etter nedbør, for tørken har virkelig fått tak i Skandinavia. Mange steder har det nesten ikke falt en dråpe regn siden slutten av april.
Bøndene bekymrer seg for om det i det hele tatt blir noe å høste. Det kan komme litt regn hist og her, men det er så lite at tørken blir ødeleggende.
Skandinavia har opplevd lange perioder uten nedbør tidligere også, men de siste seks årene har vært verre enn noen gang. Været har begynt å gå i vranglås.
Nord-Europa tørker ut
I løpet av de siste førti årene har Europa blitt stadig tørrere, og satellitter har registrert at jordfuktigheten oftere og oftere ligger under normalen (blå linje). Jordfuktigheten måles som mengden vann i de øverste sju centimetrene av jorden, som er den delen planter vokser i. Uttørkingen av jorden skyldes blant annet høyere temperaturer og mer sol, noe som øker fordampingen, men også at vi europeere bruker mer vann enn tidligere. Forbruket senker det såkalte grunnvannsspeilet slik at regnvannet raskere siver nedover.
Når været slutter å bevege seg – som det pleier å gjøre i Norden – ender høytrykk og lavtrykk med å ligge stille over lang tid. Der det er høytrykk, er det sol og tørke. Der det er lavtrykk, høljer det ned.
Alt tyder nå på at været vil låse seg fast i flere uker eller til og med måneder.
Blokkeringer låser været
Langvarig ensartet vær er ofte knyttet til det meteorologene kaller for en blokkering.
Fenomenet oppstår når et høytrykk holder seg i ro over et bestemt område, noen ganger så lenge at det gir problemer med tørke, noe vi opplevde i Nord-Europa i 2018 og nå igjen i 2023.
Satellittmålinger viser at antallet soltimer i mai 2023 var 30–40 prosent over normalen i Nord- og Mellom-Europa.
Det stabile været er ganske uvanlig i Skandinavia, der lavtrykkene vanligvis driver inn fra Atlanterhavet. Lavtrykkene gir ustabilt vær, men også vær som sjelden tørker ut naturen.
Når lavtrykkene fra Atlanteren støter på blokkeringen, må de ta omveier. Men omveiene har en tendens til å ligge like fast som det blokkerende høytrykket. Derfor går været i naboområdene også i vranglås – bare med massevis av nedbør.
I praksis har blokkeringer lagt seg til nær Skandinavia hver eneste vår eller hver eneste sommer de siste seks årene. Tendensen ser ut til å være økende, og det kan være et tegn til at værsystemet er mer sårbart enn forskerne har trodd.
For å forstå hvorfor været går i stå, er det nødvendig å kjenne til tre viktige elementer i det skandinaviske været, nemlig jetstrømmen, polarfronten og vestavindsbeltet.
Bølgefront styrer blokkeringer
Jetstrømmen er en strøm av luft som beveger seg i flere hundre kilometer i timen, fra vest mot øst, i om lag ti kilometers høyde. Den kalles også den polare jetstrømmen fordi den utgjør den øvre grensen for den såkalte polarfronten.
Polarfronten utgjør en skarp grense mellom to veldig ulike luftmasser: en kald i nord og en varmere i sør. Temperaturforskjellen driver jetstrømmen og får polarfronten til å bukte seg fram og tilbake i løpet av året.
«En blokkering får vi når et høytrykk holder seg over et bestemt område, for eksempel over det sørlige Skandinavia. Blokkeringen får populært sagt været til å gå i stå.» klimaforsker Martin Olesen ved Danmarks Meteorologiske Institut
Samtidig skaper polarfronten det såkalte vestavindsbeltet, som lavtrykkene fra Atlanteren følger.
«Den polare jetstrømmen bukter seg som en bølge mot øst med nordlige og sørlige svingninger sett ovenfra», forklarer fysiker og klimaforsker Martin Olesen ved Danmarks Meteorologiske Institut, DMI, til Illustrert Vitenskap.
«Denne bølgeformen kan låse seg fast slik at den ser ut som den greske bokstaven omega (Ω) med et høytrykk i midten, og på den måten sperre for de østgående lavtrykkene.»
Risikoen for at bølgene låser seg fast, stiger med bølgenes størrelse, altså hvor langt mot sør eller nord jetstrømmen bukter seg.
Blokkeringer setter været på pause
1 Været kommer fra vest
Været i Skandinavia er vanligvis preget av lavtrykk som kommer inn med det såkalte vestavindsbeltet. Beltet styres av bølger i polarfronten som skiller den iskalde luften i Arktis fra den varmere luften lenger sør.
2 Vind i høyden skaper bølgegang
Temperaturforskjellen driver jetstrømmen, en kraftig luftstrøm i om lag ti kilometers høyde. Er forskjellen stor, er jetstrømmen kraftig, men er forskjellen liten, blir jetstrømmen svak, og det får polarfronten til å bølge.
3 Store bølger blokkerer været
Blir bølgene på polarfronten store nok, kan det oppstå såkalte blokkerende høytrykk som tvinger lavtrykkene til å følge andre ruter. Det kan gi Skandinavia blå himmel og sol i ukevis, noe som kan føre til alvorlig tørke.
4 Global oppvarming forsterker effekten
Den globale oppvarmingen gjør bølgene kraftigere. Det skaper ifølge noen forskere både flere og mer langvarige blokkeringer. Sammen med andre effekter av den høyere temperaturen gjør det framtidens tørker enda mer problematiske.
Bølgenes størrelse er avhengig av hastigheten på luftbevegelsene i jetstrømmen og vestavindsbeltet.
Sterk luftstrøm gir små bølger, mens svak luftstrøm gir store bølger som kan blokkere været.
Og det ser ut til at den globale oppvarmingen skaper større og større bølger. Forklaringen ligger høyt mot nord i Arktis.
Svekket jetstrøm endrer været
Klimaforskerne har både forutsagt og observert at den globale oppvarmingen rammer Arktis mer enn dobbelt så hardt som resten av kloden. Fenomenet blir kalt arktisk forsterkning.
Vintertemperaturen rundt Nordpolen er allerede om lag ti grader høyere enn for femti år siden. Om sommeren er oppvarmingen mindre tydelig, men den kan fortsatt redusere temperaturforskjellen over polarfronten.
«En teori er at det svekker jetstrømmen som får energien fra temperaturforskjellen. Den er allerede svak om sommeren, og en ytterligere svekkelse øker risikoen for blokkeringer», forklarer Martin Olesen.
Klimaforskeren understreker imidlertid at selv etter seks år på rad med langvarige blokkeringer over Skandinavia, er ikke forskerne sikre på at det skyldes stigende temperaturer.
«Forskningen på høytrykksblokkeringer er ufullstendig. Men det ser ut til at langvarige låsinger av været i vår del av verden henger sammen med den globale oppvarmingen.»
Hvordan den sammenhengen ser ut om tjue, femti og hundre år, er selvfølgelig et viktig spørsmål, for så sent som i mars 2023 understreket FNs klimapanel, IPCC, igjen at temperaturen vil fortsette å stige gjennom århundret.
Usikkerhet bekymrer forskerne
Men før forskerne kan komme med konklusjoner om sammenhengen mellom det fastlåste været og den globale oppvarmingen, må de forbedre klimamodellene.
«Modellene må representere blokkeringene bedre ut fra den relevante atmosfærefysikken. Modellene viser ikke det høye antallet langtidsblokkeringer på våre breddegrader som vi faktisk observerer», sier Martin Olesen.
Ved første øyekast burde temperaturstigningen på 1,2 grader, som kloden allerede har opplevd, sammen med den mindre temperaturforskjell over polarfronten, øke antallet blokkeringer og gjøre det vanskeligere for lavtrykk å dytte dem vekk. Men det er ikke det klimamodellene viser.
10 grader har vintertemperaturen steget i Arktis de siste femti årene. Stigningen øker risikoen for at været over Nordvest-Europa går i stå.
«Ser vi på de globale modellene, har de ofte en tendens til å vise et synkende antall høytrykksblokkeringer, først og fremst på grunn av oppvarming i tropene. Andre modeller flytter blokkeringene på den nordlige halvkule lenger nord», sier Olesen.
Uansett antallet blokkeringer blir tørke et stadig større problem i et varmere klima, og tørke har en tendens til å forsterke seg selv.
«Oppvarming av atmosfæren øker fordampingen fra bakken. Når vanndampen blir skyer, avgir den energi. Det varmer opp luften slik at den stiger til værs som en luftballong. Den varme luften synker vanligvis ned mot bakken igjen i et område med høytrykk», sier Olesen.
Prosessen er med andre ord med på å forsterke og opprettholde høytrykket og en eventuell tørke. Og klimaforskerne vet at den effekten øker i takt med den globale oppvarmingen.
Alt tyder dermed på at vi må venne oss til flere og mer langvarige blokkeringer og mer alvorlig tørke – slik at bøndene må speide enda lenger etter regndråpene.