Sommeren har inntatt den nordlige halvkule og satt lokale varmerekorder i flere land.
Og nylig opplevde planeten den varmeste dagen og den varmeste juni som noensinne er registrert.
Langt unna varmen og det meste av menneskeheten er det for tiden vinter i Antarktis.
Det betyr imidlertid ikke at det kaldeste stedet på jorden slipper unna varmen.
Utviklingen i Antarktis har vært relativt stabil, men en ny rapport avslører en skummel trend.
Antarktis er omgitt av havis som dannes når havet fryser til.
Om vinteren vokser havisen vanligvis raskt, men i forrige uke rapporterte det amerikanske hav- og atmosfæredirektoratet NOAA at den har krympet til et rekordlavt nivå siden målingene startet i 1979.
Havisen ligger nå 17 prosent under gjennomsnittet for denne tiden av året. Det er et svært brått skifte, for den økte helt frem til 2015.
Kan ikke forklares
Siden utviklingen er relativt ny, er det flere spørsmål forskerne ikke kan besvare, sier Marilyn Raphael, professor i geografi ved California-universitetet i Los Angeles, til Illustrert Vitenskap.
«Det burde ikke være så varmt som det er. Denne vinteren ligner ikke på noe vi har sett i løpet av 45 år med sammenhengende satellittobservasjoner», sier Raphael.
I forbindelse med lanseringen av rapporten understreket forskerne at det fortsatt mangler svar.
«Vi vet ikke hva dette skyldes», sa Will Hobbs, medforfatter og leder av havisprosjektet Australian Antarctic Programme Partnership.
Antarktis har i årevis trosset klimamønstrene i andre deler av verden.
Pingvinene har nesten 1,2 millioner kvadratkilometer mindre havis tilgjengelig enn på samme tid i fjor. Dette er en ny rekord.
For eksempel fortsatte havisen rundt kontinentet å vokse i perioden 1979–2014, da gjennomsnittstemperaturen på land og i havet økte globalt.
Risiko for kritisk dominoeffekt
Konsekvensene av den manglende havisen er bekymringsfulle.
Store isflak kan løsne fra havisen, og i verste fall kan dette føre til at gigantiske ismasser forsvinner.
Dette vil føre til at havtemperaturen stiger, for vann absorberer mer varme enn is, samtidig som Antarktis mister det isolerende laget av havis.
Denne kombinasjonen kan være katastrofal.
Hvis isen på land begynner å smelte, vil vannstanden i verdenshavene ikke bare stige betydelig, men også avgi stadig mer varme til atmosfæren etter hvert som den isolerende isen forsvinner.
Antarktis har også stor innvirkning på havstrømmene som transporterer næringsstoffer rundt om på planeten og gir næring til fiskeriet, og på de atmosfæriske sirkulasjonsmønstrene som påvirker skyer, temperaturer og nedbør på alle kontinenter.
Det er uklart hvilke sekundære konsekvenser endringene i Antarktis har for disse fenomenene.