Mer enn 200 mennesker er døde under de voldsomme oversvømmelsene som har herjet det vestlige Tyskland samt områder i Belgia, Østerrike og Italia.
Ny forskning viser at klimaendringene ikke bare fanger mer vanndamp i atmosfæren, men også får uværene til å bevege seg langsommere, og det er en katastrofal kombinasjon.
Klimaforskere har lenge advart om en framtid hvor ekstreme værfenomener rammer oftere og hardere.
Vannmasser koster menneskeliv og milliarder
I midten av juli 2021 falt det rekordstore mengder regn i Tyskland og Belgia. Særlig de tyske delstatene Nordrhein-Westfalen, Rheinland-Pfalz og Saarland ble hardt rammet på grunn av nærheten til Rhinen med sine sideelver.
I noen områder falt det 148 liter regn per kvadratmeter på to døgn. Det er nesten dobbelt så mye som det faller i hele juli måned et gjennomsnittlig år.
Elven Ahr gikk over sine bredder 15. juli og oversvømte landsbyen Insul i Rheinland-Pfalz.
I Köln, den største byen i Nordrhein-Westfalen, falt det 154 millimeter regn på et døgn og ødela den knuste den forrige rekorden på 95 millimeter.
De store vannmassene fikk raskt områdets store elver til å gå over sine bredder, og flere steder nådde vannet høyere opp enn noen gang før.
Det ødela strømnettet, rev ned mange broer, ødela store byområder og tok mer enn 150 menneskeliv bare i Tyskland.
Myndighetene har fortsatt ikke fullt overblikk over omfanget av skadene, men det anslås at katastrofen vil koste bare forsikringsselskapene opp mot 40 milliarder kroner.
Global oppvarming gir kraftigere regnskyll
Klimaeksperter har i flere år advart om at den globale oppvarmingen gir mer voldsomme regnskyll og større oversvømmelser.
Vannet på jorden beveger seg i et kretsløp. Vann fra hav og land fordamper før det stiger til værs, kjøles ned og fortettes i skyer. Når skyene har avgitt vannet som nedbør, strømmer det gjennom elver eller grunnvann ut i havet igjen, og syklusen starter forfra.
Når temperaturen stiger, kan luften inneholde mer vann. For hver grad celsius luften blir varmere, kan den inneholde sju prosent mer vanndamp, og det fører til mer regn når vannet senere skal avgis.
Siden begynnelsen av 1900-tallet har jorden blitt én grad varmere på grunn av menneskeskapte klimaendringer, for eksempel skogrydding og utslipp av drivhusgasser.
Framtiden ser våt og vill ut
Sommeren 2021 har vært ekstremt varm flere steder. På nordvestkysten av USA og Canada satte en hetebølge i juni og juli nye varmerekorder, og både Moskva og Helsinki fikk sin varmeste junidag noen gang.
En ny rapport konkluderer med at klimaendringene også får de store uværene til å bevege seg langsommere, og derfor rammer oversvømmelsene enda hardere.
Områder som har mye vann og ligger nær fjell, er ekstra utsatt. Mer vann gir mer fordamping, og fjellene tvinger den fuktige luften til værs slik at den raskere kjøles ned og vanndampen blir til skyer.
I 2100 vil områder nær elver og hav oppleve store regnskyll fjorten ganger så ofte som i dag, anslår forskerne.
Myndighetene må derfor ta flere og bedre forholdsregler hvis ikke oversvømmelsene i framtiden skal kreve flere menneskeliv og milliarddyre reparasjoner.