Når den globale oppvarmingen gjør høsten varmere, skulle man tro at trærne ville beholde sine grønne blader i lengre tid.
Men nå viser forskning fra det tekniske universitetet ETH Zürich i Sveits at det motsatte er tilfellet: Når temperaturen stiger, vil trærnes blader bli brune og falle av tidligere på året.
Oppdagelsen kan få betydning for hvordan vi i framtiden bekjemper klimaendringene.
Blader tar opp CO2 og danner oksygen
Bladenes livssyklus er avhengig av fotosyntesen. I løpet av våren og sommeren gjør bladene om CO2 fra atmosfæren til oksygen ved hjelp av solens energi.
Trærnes blader «spiser» CO2 og vann for å danne glukose – sukkerstoff – som får trærne til å vokse. Dessuten produserer de oksygen som et avfallsprodukt.
Når sollyset svinner inn om høsten, og dagene blir kortere og kaldere, blir prosessen etter hvert satt på pause. Bladene blir brune, og faller til slutt av.
Slik fungerer fotosyntesen
Fotosyntese er en prosess der planter bruker mikroskopiske grønnkorn i bladene til å fange inn lysenergi og utnytte den til å gjøre om vann og karbondioksid til sukker og oksygen.
Vann (H2O) blir transportert fra plantens røtter og ut i bladene.
Lysenergi fra solen splitter vannmolekylene og frigjør elektronene.
Fotosyntesen finner sted i plantecellenes grønnkorn.
Karbondioksid (CO2) tas opp gjennom spalteåpninger i plantecellene.
Karbon (C), som planten bygges opp av, blir dannet ved at frigjorte elektroner fra vannet spalter karbondioksid (CO2).
Oksygen (O2) avgis av planten som prosessens avfallsprodukt.
Varmere vær øker appetitten
Hittil har biologene antatt at trærnes løvfall bestemmes av temperaturen og dagenes lengde. Håpet har vært at en varmere høst ville forlenge perioden der bladene var grønne og suget til seg CO2.
Ifølge den nye sveitsiske forskningen er virkeligheten imidlertid en annen. Trærne har nemlig en naturlig grense for hvor mye CO2 de kan ta opp. Varmere vær vil bare føre til at trærne spiser seg raskere mette. Og når trærne er mette, settes løvfallet i gang.
Forskerne har analysert flere hundre tusen observasjoner av ulike løvtrær – inkludert hestekastanje og hengebjørk – i perioden 1948–2015. Dessuten har de foretatt en rekke laboratorieeksperimenter.
Blader vil falle 3–6 dager tidligere
Ut fra dataene sine har forskerne beregnet at bladene i trærne vil begynne å falle tre til seks dager tidligere i år 2100, enn de gjør i dag. Til sammenligning har eldre beregninger forutsagt at bladene vil falle 22–34 dager senere.
Selv om trærne altså vil kunne ta opp mindre CO2 enn man tidligere hadde håpet på, er forskerne fra ETH Zürich imidlertid fortsatt begeistreret for oppdagelsen.
Jo mer kunnskap vi får om de løvfellende trærne, desto mer effektivt vil vi nemlig kunne bruke dem i klimakampen – selv om trærnes CO2-appetitt er begrenset.