Akkurat nå sitter FNs medlemsland i den egyptiske byen Sharm el-Sheikh og diskuterer hva vi skal gjøre for å bremse de globale temperaturstigningene, under klimatoppmøtet COP27.
Og det er nok å ta tak i. Ifølge FN går det for sakte med å redusere utslippene av drivhusgasser, og flere rapporter avslørte før konferansen at vi fortsatt er langt fra å nå målet om å holde den globale temperaturstigningen under 1,5 grader fram mot år 2100, som var målet i Paris-avtalen.
Samtidig ser vi tilbake på flere år der de ekstreme værfenomenene har stått i kø. Også i Europa, som i 2022 hadde den varmeste sommeren siden de første målingene ble foretatt i 1880.
FN-sjef: «Vi er på vei mot klimahelvete»
Meldingen fra FNs generalsekretær, António Guterres, var klar og tydelig under åpningstalen på klimakonferansen COP27.
«Vi er på vei mot klimahelvete, og foten er fortsatt på gasspedalen», sa generalsekretæren.
Under det nesten to ukene lange møtet skal FNs 193 medlemsland diskutere hva vi må gjøre med klimakrisen. Og det er nok å ta tak i.
Et av de emnene som for første gang står på dagsordenen, er om de rike landene skal kompensere de fattige for klimaendringer – såkalt klimakompensasjon.
Nå viser en ny rapport skrevet av klimaforskere fra World Meterological Organization, WMO, og den europeiske klimatjenesten Copernicus Climate Change Service at temperaturene i Europa over de siste 30 årene har steget dobbelt så mye som det globale gjennomsnittet.
«Europa viser et live-bilde av en verden som blir varmere og minner oss om at selv velforberedte samfunn ikke er trygge i møte med påvirkninger fra ekstreme værbegivenheter», forteller WMOs generalsekretær Petteri Taalas i en melding.
Berørte en halv million
Ifølge rapporten har temperaturene steget klart i Europa i årene mellom 1991 og 2021, med en gjennomsnittlig økning på omkring 0,5 °C per tiår.
Til sammenligning er den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen 0,2 °C per tiår, ifølge FNs klimapanel.
I juli 2022 sendte de britiske meteorologene ut et såkalt rødt varsel for å advare om ekstreme varmegrader med temperaturer opp mot 40 grader. Samtidig ble Hammersmith bridge i London pakket inn i folie for å unngå nedsmelting mens deler av flyplasser ble stengt ned på grunn av problemer med asfalten.
Konsekvensene ved temperaturstigningene er voldsomme, selv om Europa har mer ressurser enn mange andre områder i verden når det for eksempel kommer til varslingssystemer for oversvømmelser.
Forskerne som står bak rapporten, skriver at de ekstreme værfenomenene, bare i 2021, berørte mer enn en halv million mennesker i de europeiske landene og medførte hundrevis av dødsfall. Omkring 84 prosent av fenomenene var oversvømmelser og stormer.
Europa spiller nøkkelrolle
Men rapporten har ikke bare dårlige nyheter. En rekke europeiske land har klart å redusere utslippene av drivhusgasser. Spesielt innen EU, der utslippene av drivhusgass har falt med 31 prosent mellom 1990 og 2020, med et mål om minst 55 prosent reduksjon før 2030.
Ved global temperaturstigning på 3 grader: Ekstrem tørke blir mer regelen enn unntaket
Les også:
Dessuten er de europeiske landene ledende innen varslingssystemer, som dekker om lag 75 prosent av befolkningen. Men utfordringene er ekstreme, ifølge forskerne.
«Det gode tempoet i å redusere utslippene av drivhusgasser bør fortsette og ambisjonene bør økes enda mer. Europa kan spille en nøkkelrolle for å oppnå et CO2-nøytralt samfunn i midten av århundret for å oppfylle Paris-avtalen», forteller Petteri Taalas.